Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 29. juni 2025
Medens Francis Alt saalunde fik mig kortelig fortalt, havde ind mod Land vi halt, saa man Folk paa Kaien kunde, med sædvanligt Øje, nok kjende ifra Steen og Stok. Men imod Forelsktes Øje, naar de To har maattet døje Savnets værste Kval: at vente, stærbefængt er Falk og Glente.
Første Gang ifra hint Møde, dengang Lugen op blev sprængt, Ynglingen, forlængst alt tænkt mellem Albatrossens Døde, i Barkassen traf jeg paa, hvori fra St. Hellens begge vore Skibes Halvbesætning skulde ifra Borde lægge og iland i Portsmouth gaae.
Ute i kjøkkenet var det et par kvinder som sa: „Det vilde kanske ikke være dumt at reise ut til Montana for at komme sig bort ifra denna bassingen til W. U. i menigheten.“ Næste søndag efter gudstjenesten oplæste pastor Setun et brev fra sekretæren i missionsraadet. I brevet var en opfordring til Glenfield menighet om at indbyde til et større missionsmøte senere paa høsten.
Jeg vil ikke ha' nogen ind på kammerset til mig. Ikke nogen, hm. Kan du skønne, du, hvor han har fåt penge fra? HEDVIG. Han har visst fåt af Gråberg. GINA. Å langt ifra. Gråberg sender jo altid pengene til mig. HEDVIG. Så må han ha' fåt sig en flaske på borg et steds. GINA. Stakkers gamlefar, de borger nok ikke ham noget. Nej men, Ekdal, er du alt der igen! Tænk, at du kommer nu, far!
De var en mynt ifra et fremmed rige, blev her beregnet efter anden kurs, var neppe gangbar i en kvik diskurs om vers og smør og kunst og mer deslige. Da just som frøken Skære havde ordet Mens kæresten stod bag, som ridder bold, og bar sin hat på armen lig et skjold
Gå ikke ifra mig! Se på barnet, Ekdal! Se på barnet! HJALMAR. Jeg vil ikke! Jeg kan ikke! Jeg må ud; væk fra alt dette! Han går fra os, mor! Han går fra os! Han kommer aldrig mere igen! GINA. Bare ikke græd, Hedvig. Far kommer nok igen. Nej, nej, han kommer aldrig hjem til os mere. GREGERS. Tror De, jeg vilde alt til det bedste, fru Ekdal?
Jeg kommer jo ellers aldrig her i huset. GREGERS. Nej, det hører jeg. Men jeg måtte da se dig og tale med dig; for jeg rejser visst snart igen. Ja, vi to gamle skolekammerater, vi er rigtignok kommet langt bort ifra hinanden, du; vi har nu ikke set hinanden på sexten sytten år. HJALMAR. Er det så længe siden? GREGERS. Ja, det er det rigtignok. Nå, hvorledes har du det så? Du ser godt ud.
Når var mit liv romantisk? FRØKEN SKÆRE. Det har jeg aldrig sagt! STYVER. En misforståelse! STRÅMAND. Jeg skulde gjort mig skyldig i forgåelse mod skik og brug! Der lyver De gigantisk! FALK. Nu godt. Jeg åbner bladet med kopistens digte. Men er du gal! Nej, må jeg be om ordet! Du tør beskylde mig for vers FRØKEN SKÆRE. Nej Gud ! FALK. Det rygte går dog ud ifra kontoret.
Tror du jeg nogen gang kunde seet hende ind i øinene mere, hvis vi havde reist ifra en kone og hendes barn i havsnød?» Men pludselig gik det op for ham, at han stod her og blottet sit inderste følelsesliv for os to, og med engang blev han uendelig skamfuld. Hans øine, som netop i samme sekund havde gnistret og flammet, veg unda og turde slet ikke møde vore. «Fanden,» bandte han.
GINA. Det blir altså ved det, at du flytter ifra os, Ekdal? Ja det forstår sig da af sig selv, synes jeg. GINA. Ja-ja. For jeg kan da ikke gå her og få mit hjerte gennemboret hver time på dagen! GINA. Gud forlade dig, at du kan tro så stygt om mig. HJALMAR. Bevis ! GINA. Jeg synes, du skulde bevise. HJALMAR. Efter en forgangenhed, som din?
Dagens Ord
Andre Ser