United States or Qatar ? Vote for the TOP Country of the Week !


End om man hadde git den sum direkte ind i menighetskassen og sluppet alt dette stræv. Der begyndte at bli adskillig misnøie og pastor Setun fik naturligvis skylden; ti han hadde begyndte med dette, syntes folk. Værst blev det dog nat til torsdag, den fjerde dag. Da kom der et voldsomt regn. Det rent høljeregnet.

Man blev da ogsaa enig om at man skulde vente medsurprisentil torsdag aften i uken efter at presten hadde holdt sin tiltrædelsespræken. Den søndag pastor Setun holdt sin tiltrædelsespræken var kirken i Glenfield fyldt til trængsel. Alle vilde se og høre den nye presten. Presten var en stor kraftig skikkelse med brede skuldre og sterke arme.

Men hun fortsatte. „Aa kraven din, aa benklærne dine, nei, nei, nei, alt tilsølet.“ „Snak ikke saa høit,“ sa Setun. „Menighetsfolkene kunde høre dig. Vent til vi kommer hjem, saa kan du skjænde alt du vil.“ Mrs. Setun blev da litt roligere, fandt noget vand og vasket av de værste flækker av den hvite vesten, saa fik resten være til de kom hjem.

W. U. Nelson saa at det var pastor Carl Johnson og svinget til høire paa en korsvei før de møttes. Han vilde nemlig ikke at pastor Setun skulde træffe pastor Johnson før de møttes i kirken.

Andre mente at menigheten burde ha frihet til at kalde den prest de vilde. Resultatet var, at man paa raad av pastor Johnson blev enige om en prøveavstemning, hvori pastor Setun fra østkysten fik majoritet. Nu kunde man simpelthen tillyse menighetsmøte med prestevalg om to uker og godkjende hvad de hadde gjort idag, mente pastor Johnson, saa var alt ordnet. Som sagt saa gjort.

Nelson foran for at ikke pastor Setun skulde bli opmerksom paa, at det var pastor Carl Johnson, og pastor Johnson efter at faa tale med Nelson. De kjørte fire mil vest for byen, saa seks mil like sydover og fire mil øst, saa seks mil nord igjen like ind i byen. Nelson kjørte foran saa det sang i cylinderen og pastor Johnson for efter i det vildeste jag.

Han er jo selv indremissionsprest nu.“ Det blev aldeles stille i forsamlingen. Pastor Setun nævnte at han hadde tænkt paa at indby superintendenten og W. U. mente man burde være litt forsigtig med at faa gamlepresten tilbake; ti somme prester var slik, at de drog menighets folk med sig naar de reiste, og han for sin del skulde ikke like at se nogen utvandring fra Glenfield menighet.

Utbyttet av hele tilstelningen var $13.25 som W. U. overrakte pastor Setun i al stilhet som avskedsgave og forklarte at han trodde det var enmistakeat forsøkeprogressive supperute paa landet. I byen kunde det nok gaa an. Pastor Setun holdt da sin avskedspræken og reiste om to uker. Hurtig kom han og hurtig reiste han, sa folk.

Setun at der skulde vælges komiteer til at ordne med de forskjellige ting som skulde gjøres. Dette var Mrs. W. U. aldeles imot, men prestefruen var meget paastaaelig, saa hun gik av med seiren, og Mrs. Nelson gik med paa at man skulde vælge komiteer. Da hun imidlertid selv senere i møtet ikke blev valgt ind paa nogen komite syntes hun det var ravruskende galt at vælge komiteer.

Han kjørte ind til engaragefor at faa den undersøkt. „You’ve been driving fast without lubricating oil,“ sa manden som undersøkte maskinen. Nu maatte de vente i fire timer indtil bilen blev sat istand. Mrs. Setun gik ind paa hotellet mens W. U. og pastor Setun spaserte utaalmodig frem og tilbake paa gaterne.