United States or Egypt ? Vote for the TOP Country of the Week !


Saa den saa slik ut, Corsoen. En ustanselig rindende strøm av vogner i den trange gaten og et kokende mylder av mennesker paa det smale fortaug. Han stod stille og saa strømmen rinde forbi sig. Og han smilte, for han tænkte paa, at opover denne gaten kunde han nu drive hver evige kveld i mørkningen gjennem menneskemylderen, til den blev like saa hverdags for ham som Carl Johan hjemme.

Pastor Johnson tok selv plads i kordøren, og da John Asber som stod vakt nede ved døren gav tegnet, stemte sangkoret i og sang: „O hvor saligt at erfare, broderkjærlighetens baand.“ W. U. Nelson førte pastor og Mrs. Setun frem til kordøren, hvor pastor Carl Johnson tok imot dem med et varmt haandtryk, idet han gjorde en elastisk bøining med hele legemet.

Droschen ramlet opover Carl Johan, forbi de kjendte husene. Moren spurte hende om reisen og hvor hun hadde overnattet. Jenny sat med en rar, hverdagslig følelse. Det var, som hun aldrig hadde været borte. Barna paa baksætet sa aldrig et ord. Oppe i Wergelandsveien, utenfor en haveport, stod to unge mennesker og kysset hinanden under en gaslygt.

Pastor Carl Johnson derimot saa ikke pastor Setun og hustru, som sat i baksætet, og vilde gjerne tale med Nelson om arrangementet for festen; hvorfor han ogsaa svinget da han kom til korsveien og kjørte efter Nelsons Saxon Six for at indhente den. Saaledes blev det nu en voldsom kapkjøring.

Reierson var.“ „Ja, jeg tænker, naar hun har opdrat en barneflok som Mrs. Reierson, blir hun ikke saa rød hun heller,“ sa Mrs. N. B. Olson. „Det blir haardt for Mrs. Johnson at foreta den lange reise til Europa,“ sa gamle Gurine Hendrum. „Jeg kan ikke forstaa hvorfor pastor Carl Johnson skal reise saa langt for at studere. Han er da vel lærd nok,“ sa Mrs.

Nelson foran for at ikke pastor Setun skulde bli opmerksom paa, at det var pastor Carl Johnson, og pastor Johnson efter at faa tale med Nelson. De kjørte fire mil vest for byen, saa seks mil like sydover og fire mil øst, saa seks mil nord igjen like ind i byen. Nelson kjørte foran saa det sang i cylinderen og pastor Johnson for efter i det vildeste jag.

W. U. Nelson saa at det var pastor Carl Johnson og svinget til høire paa en korsvei før de møttes. Han vilde nemlig ikke at pastor Setun skulde træffe pastor Johnson før de møttes i kirken.

Endelig da de kom ind i byen igjen og pastor Carl Johnson saa Nelson kjøre ut av byen imot øst, begyndte han at forstaa hvad det gjaldt, og kjørte like ut til Glenfield kirke. W. U. Nelson derimot maatte kjøre tilbake til byen da der var noget galt med automobilen.

Den nat sov ikke pastor Reierson meget. Han laa og tænkte paa svundne dage. Han hadde kjendt pastor Carl Johnson i mange aar. Hadde ogsaa glædet sig den gang, da den unge mand gav sig over til Gud og hadde ogsaa opmuntret og hjulpet ham avsted til seminariet. Men nu saa det virkelig ut til at hans velmente raad og hjælp skulde bli gjengjældt med det krasseste overmod fra den unge mands side.

For nu at forhindre at de nye prestefolk skulde faa noget nys om det som var i gjære tok W. U. prestefolkene med sig ut paa en kjøretur, da det led ut paa eftermiddagen. De skulde kjøre bort til byen for at se sig om. Men til al ulykke kom pastor Carl Johnson, som ogsaa skulde til Glenfield kirke, kjørende samme vei.