United States or Barbados ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og man skjønner, det avhænger aldeles av en selv, hvad man faar ut av reisen hvad man evner at se og opfatte, og hvordan man steller sig, og hvem man vælger at la sig paavirke av. Og man lærer at forstaa, det avhænger bare av en selv, hvad man faar ut av hele livet. Ja naturligvis, lirt av omstændigheterne, som De sa før.

Vi havde hele tiden veiret ind ret agter og det hjalp jo paa farten; men Dick havde det ikke morsomt. Det var paa den reisen det gik op for mig hvad en dygtig maskinist er værd i sit yrke. Du skulde seet ham.

Og han hadde svart vilde gjerne kommet op og set paa gutten, men reisen var lang og dyr og han skulde bryte op til Italien desuten. Velkommen efter med prinsen og tillykke med ham! Da barnet døde, var Heggen i Dresden; hun fik et langt og vakkert brev fra ham. Til Gert hadde hun skrevet nogen linjer, saasnart hun orket.

Det var ogsaa under denne reisen, at han hadde sit første sammenstøt med en indianer.

Men det ligner igrunden mere en kupé paa et tog hvor de har spisevogner, røke- og læsesalonger.“ Longley var enig. Han fik saa frem en bok som skulde brukes som journal paa reisen, og mens Tony saa paa hvorledes Longley begyndte at gjøre sine notater, fik han en brilliant idé. Han vilde skrive reisens historie, en sandfærdig beretning om hver dags hændelser. Longley mente det var en god plan.

Ædel sværmersk og høihjertet Reisen hun et Korstog kaldte, ja en Tidens Ridderfærd, høit om Englands Hæder talte og om Sortes Broderværd, sagde Afskeden ei smerted, skjøndt de rødforgrædte Øine, Barmens Bølgen, Stemmens Klang røbede de stolte Løgne, som hun over Læben tvang. Og da Øieblikket kom, da i Baaden Francis stiger, segned hun, som andre Piger, i sin Moders Arme om.

Longley bragte et nyt spørsmaal paa bane: „Har De nogen idé om, Sir Ralph, hvor lang reise vi er nødt til at gjøre for at faa dissenøkler“, komme til øen og saa tilbake igjen?“ „Jeg har bare saa omtrentlig regnet det ut; men jeg skulde tro at hele reisen skulde bli 25 000 engelske mil.“

Sir Ralph stanset, og baade han og Dale ventet mens tyskeren igjen bøide sig ned og sa noget til de andre i kahytten under ham. Endelig kom han med irriterende langsomhet bort til rækverket igjen og sa: „Mine venner bede med mig at De vilde komme et par minutter over til os, saa vi diskutere reisen sammen.“

Og de billederne jeg har gjort derfra sier de er gode, og Lennart og jeg har hat det saa deilig der, nu er vi venner altid, og naar han synes jeg er rar nu, saa bare kysser han mig og sier jeg er en liten sjøjungfru og saant pent og med tiden saa gror jeg nok helt fast hos ham . Men nu er vi altsaa i byen igjen og reisen til Paris blir intet av dennegang og det samme kan det være.

Mens paa sidste Poststation friske Heste forespændtes, forekom det som det hændtes af den vimse Artighed, som tilhører den Nation, at den prægtigst galonerte Skurk, som førte Reisen an, sprang fra Kudskesædet ned og i Døren præsenterte Mary et Glas Viin og Vand... Virkningen var stærk: Hun sov til hun alt var Lordens Rov. Da hun vaagned, alt vanæret havde hun en Time været.