United States or Northern Mariana Islands ? Vote for the TOP Country of the Week !


Vi skal gaa hitut og lete efter det skal vi ikke det?» «Jo det skal vi.» «Tror du ikke, vi skal komme hitut igjen, Jenny min? Og vi skal staa saan som nu skal vi ikkeHan tok hende ind til sig. «Jo hvorfor skulde vi ikke det da vennen minMed armene om hinanden gik de frem til bordet. Og tæt klynget sammen sat de og stirret ut over kampanjen.

Hun lette i kassen med sit raderværktøi. Det spidse trekantede skavjern hadde hun kommet til at tænke paa om natten. Før hadde hun sommetider halvt i lek med sig selv sat det mot pulsaaren. Jenny tok det op, saa paa det prøvet det med fingeren. Saa la hun det tilbake og tok en foldekniv. Hun hadde kjøpt den i Paris den hadde korketrækker, hermetikaapner og mange blade.

Han laa og saa paa hende: «Det er nok Dem, jeg er forelsket i, Jennysa han pludselig. Hun vendte sig halvt imot ham smilte litt og rystet paa hodet. «Josa Helge bestemt. «Jeg tror det. Jeg kan ikke vite det sikkert. Jeg har jo aldrig været forelsket det vet jeg nu. Endda jeg har været forlovet» han lo sagte. «Ja det var en av mine dumheter i mine gamle dumme dage

Søt og indsmigrende, til akkompagnemang av klingende metalstrenger, flagret melodien, og hele Helges selskap sang refrænget med. Det var om amore og bacciare. «Det er en kjærlighetssang, ikke sandt?» «Fin kjærlighetssanglo frøken Jahrmann. «Frit for ikke at oversætte den. Men paa italiensk høres det altsaa nydelig ut.» «Aa denne er da ikke saa fælsa Jenny Winge.

Og kirkens facade laa i skygge, men oppe paa kuplen glimtet det til som vand her og der. De to fontæner drev sine hvite straaler funklende og skummende op mot den maaneblaa himmel. Hvirvlende dreves vandet i høiden, plasket ned mot porfyrskaalerne, sildret og dryppet tilbake i kummerne. Gunnar og Jenny gik langsomt opover mot kirken, i skyggen langs søilegangen. «Jennysa han pludselig.

De to smaa lubne hvalperne blev solgt, og moren syntes, de maatte sælge Leddy ogsaa det var et kostbart dyr. Den sørget saa over sin herre. Men der maatte ingen anden ha Berners hund, naar de ikke hadde raad at beholde den selv det satte Jenny igjennem; hun fik for engangs skyld et hysterisk anfald i den anledning. Og hun bragte den selv en aften ned til advokat Iversnæs, Berners gamle kamerat.

«Jeg vil det saa gjernehvisket hun ydmygt. «Ja, jaHan kysset hende. «Jeg vet at du Men jeg vet, at jeg maa ikke Aa tak, Jenny. Tak for alting. Aa Jenny, Jenny tak for at du holder av mig. Godnat du. Og tak og takTaarerne randt kolde nedover hendes kinder, da hun laa i sin seng.

Men det er mest smaabilleder.» «Ska du ha sepparatorutstilling for dig sjæl da vel?» «Jeg vet ikke rigtig, du jeg har tænkt paa detSmaapikerne hadde vasket op, og Nils redd til sig paa sofaen i stuen. Fru Berner og Jenny blev sittende inde paa datterens værelse med en ekstra kop te og en cigaret. «Hvordan synes du, Ingeborg har detspurte moren ængstelig.

Kjære Jenny, misforstaa mig ikke, jeg ved jo, at det lille barn, som nu ligger paa dit fang, ogsaa er mit kjød og blod, og dog naar jeg tænker paa dig, som nu er mor, da føler jeg mig som den stakkars gamle Josef udenfor.

Jenny og jeg snakket netop om Dem skjønte ikke, vi aldrig saa Dem. Vi hadde netop bestemt at gaa hitop paa lørdag og se efter Dem faa Dem med ut paa litt moro efterpaa. Har De faat no værelse da?» «Nei desværre. Jeg bor paa hotellet endda. Alle værelserne er saa dyre saa .» «Jamen det blir da ikke billigere paa hotellet? De gir vel mindst 3 frc. døgnet. Ja det kunde jeg tænke.