United States or Afghanistan ? Vote for the TOP Country of the Week !


Især du. Vi skal be bort den der Gram næste gang jeg ser ham, skal jeg gaa bort til ham og være saa snil og søt, saa du tror det ikke. Vi skal be ham hjem og ta ham med ut jeg skal gjerne staa paa hodet for at more ham. Hører du Jenny du er bli paa mig nu vel?» «Ja Cesca.» «Gunnar tar mig ikke alvorligsa hun tankefuldt. «Jo han gjør. Han synes bare, der er megen barnagtighet ved dig.

Ak gud ja, visst hadde han været søt, den lille engelen, ja det var tungt nok. Sin mand hadde frau Schlessinger ogsaa mistet ja. Og der var mange av Jennys lidelsesfæller, som frau Schlessinger hadde hat i huset, og barna var døde ja nogen hadde været glad til, nogen hadde likefrem sat dem bort for at bli av med dem ja det var fælt, men hvad skal man si?

«Rød, hvit, sur, søt hvad vil De ha, GramHeggen vendte sig mot ham. «Kandidat Gram skal ta en halv liter av min rødvinsa Jenny Winge. «Det er no av det bedste i Rom og det vil ikke si litet, forstaar DeBilledhuggeren skjøv et cigaretetui over til damerne. Frøken Jahrmann tok en og tændte. «Aa nei da Cescabad frøken Winge.

Nu, nu vet jeg, alt jeg har længtet mot hele mit liv jeg naar det aldrig. Saa møter jeg dig. Jeg synes, du er den deiligste kvinde, jeg har møtt og du vilde det samme, jeg engang har villet var paa vei til at naa det. Kunde mit hjerte andet end skrike, gud, la hende naa det, gud, hjælp hende, la ikke hende strande som jeg strandet . Og saa var du saa søt mot mig, Jenny.

Og da han engang nævnte hendes billede med cypresserne, sa hun, forresten i en meget søt tone: «De maa ikke bli sint, Gram men jeg liker ikke at snakke om mit arbeide, før det er færdig ikke nu ialfaldDet gav ham liksom enslags opmuntring, at han merket, billedhugger Ahlin likte ham ikke.

Saa om aftenen, da Lennart leiet mig ind paa værelset vort og jeg saa den store hvite dobbeltsengen, som jeg skulde op i, saa gav jeg mig altsaa til at tute, og Lennart var saa søt og saa skulde jeg faa slippe saa længe jeg selv vilde . Dette var lørdag. Og saa hadde vi det ikke videre hyggelig det vil si Lennart, skjønte jeg.

Nu stod han her paa hjørnet av Condotti og Corso og følte en underlig søt beklemmelse, fordi han skulde krydse gjennem gatens myldrende liv og søke sig utefter i den fremmede by han vilde gaa tvers gjennem det hele like til Peterspladsen. Idet han skraadde over gaten, kom to unge piker forbi ham. De der var vist norske, faldt det ham ind i det samme, og han syntes allikevel, det var moro.

Siderne var saa runde han var tykkest paa midten, ser du . Og enden hans var saa komisk klemt sammen, litt spids jeg syntes naturligvis det var yndig det ogsaa. Aaja, hvor jeg syntes han var søt, den lille ungen min . Og saa døde han.

Men Helge var meget indesluttet som gut ja som voksen med overfor mig ialfald » «Fortæl heller De, Jennylo han varmt. «Om hvad da?» «Om Helge vel. Ja vis mig, hvordan min søn ser ut i den unge pikes øine, som holder av ham. Nu er De jo ikke nogen almindelig ung pike heller en dygtig kunstnerinde, og klok og søt tror jeg, De er.

Ja jeg sa det til Lennart altsaa, og han var saa fin og søt og forstod alting, og jeg skjønte, han var noget av det mest storartede i verden det er han, det vet jeg nok godt. Men saa gjorde jeg noget skrækkelig. Og Lennart kan ikke forstaa det, og jeg vet, han har aldrig tilgit mig det. Det er kanske galt av mig at fortælle det men jeg forstaar det ikke Jenny.