United States or Myanmar ? Vote for the TOP Country of the Week !


Saa sa hun farvel. I trappen møtte hun Gram. Hun skjønte, det maatte være ham. Hun hadde et indtryk av ham saan i forbifarten, at han saa svært ungdommelig ut og at hans øine var svært blaa. To dage senere, som Jenny om eftermiddagen stod og arbeidet, fik hun visit av Helges far.

Jenny bøiet ansigtet ned mot Gert Grams krysantemumbuket: «Jeg er svært glad, at du liker billederne mine saa godt!» «Ja jeg liker dem. Særlig portrættet av den unge pike med korallerne, som jeg sa digJenny rystet paa hodet. «Det er saa udmerket vakkert i farvernesa Gram. «Det er løst da, ser du. Sjalet og dragten det skulde været ganske anderledes gjennemarbeidet.

Søte, elskede Jenny min. Du er træt, stakkars saa træt saa. Godnat. GodnatSaa gik han. Og saa graat hun igjen. «Det var egentlig dette, jeg vilde, du skulde sesa Gert Gram og reiste sig. Han hadde ligget paa knæ og rotet i jernskapets underskuf. Jenny skjøv tilside de gamle skissebøker og rykket den elektriske bordlampe nærmere til sig.

«Men hør her, frøken Winge, jeg har ikke faat no mat endda kan De ikke gi mig litt te og en bite brødJenny saa sig omkring i værelset: «Jamen her er ikke gjort istand, Gram.» «Jeg kan lukke øinene og saa tar De og leier mig ut paa balkonensa Gram utenfor døren. «Jeg er saa skrækkelig tørst paa te!» «Jaja, vent litt daJenny slog teppet over den uredde seng og ryddet paa servanten.

Herregud barn du var da ikke ræd for noget andet » han smilte ganske svakt. «Aa jeg vet ikke .» «Neimen kjære dig Jenny du er jo aldeles utav digHun gik foran ham indover gangen og laaste op atelieret. Derinde var dagslyst endda, og Gert Gram saa paa hende. Han var blek selv. «Er det saa vondt for dig Jenny?

Jeg synes, vi skulde gaa ut paa Via Cassia til det anemonestedet Deres .» «Anemonested ». Jenny lo litt. «Da De var gut, Gram, hadde De ogsaa blaaveissteder og violsteder og slikt, som De høstet hvert aar og holdt hemmelig for andre barn?» « Om jeg hadde. Jeg vet om en bjerkelund, som der er duftende violer, ved den gamle Holmenkolveien

Min datter, fru kappelan Arnesensa fru Gram, «hun kjender litt til hende hun var hernede i julen. Hun mente forresten, det var andre grunde som gjorde, at oberstløitnanten ikke vilde ha no med hende hun skal jo være saa nydelig, men noksaa daarlig berygtet .» «Det er aldeles usandtsa Jenny stivt.

Og saa det, som var endda æklere. Hun var blit alene med Gram et øieblik; da hadde han nævnt, at han hadde været oppe ved hendes dør den eftermiddagen, og at hun ikke hadde været hjemme. «Nei, jeg var ikke paa atelieret den daghadde hun svart og var blit blodrød i det samme.

Jenny konverserte hende om prisen paa paategnede broderier her og i Paris og om de bøker, hun hadde laant hende. Gram sat og læste. Engang imellem følte Jenny hans øine paa sig. Ved ellevetiden kom Helge. «Hvad er det nu daspurte han, mens de gik nedover trapperne. «Har der været nogen scene hjemme nu igjen

«Er det godt, at jeg spillerhvisket han. «Ja.» «Skal jeg spille mere?» «Ja takHan strøk over hendes haand: «Stakkars liten Jenny! Men gaa nu før hun kommer ». Fru Gram bragte ind en bakke med rabarbervin og kaker. «Nei saa moro at du vil spille litt for os da Gert! Synes De ikke, min mand spiller vakkert, frøken Winge? Har han spillet for Dem førspurte hun uskyldig.