United States or Liechtenstein ? Vote for the TOP Country of the Week !


Men nu var hun ikke kommet til at si det ræd for, at han ikke skulde like det. Og hun blev forpint og nervøs av at gaa der oppe i alt dette, som den ene ikke maatte vite og den anden ikke maatte vite. Hjemme visste de heller ikke noget. Men det var paa en anden maate.

Synes du ikke, der er noget femininet eller ufærdig ved ham?» «Kanske. Men det kan jo være, det er netop det, som har tiltrukket Jenny. Hun er jo baade sterk og selvstændig. Kanske hun netop helst elsker en mand, som er svakere end hun selv.» «Jeg skal si dig en ting, Gunnar. Jeg tror slet ikke, Jenny er saa sterk og selvstændig.

Utlændinger var de nu sikkert. De to unge piker stanset borte i gaten foran en stængt butik. Straks efter gik de videre. Helge overveiet, om han skulde si «Please» eller «Bitte» eller «Scusi» eller likefrem forsøksvis blaffe ut «Undskyld» det kunde være leven, hvis de var norske. Pikerne bøiet om et hjørne. Helge var tæt efter og samlet mot til at tiltale dem.

Tænk hvor meget lettere og forstaaeligere for amerikanerne at si pastor Johnson end dette tungvindte, pastor Reierson. Jænkierne kunde jo aldrig lære at uttale det ret. For det andet talte den unge presten saa meget bedre engelsk end den gamle.

Han bad dem følge sig ind, vendte sig saa raskt mot Sir Ralph og bad ham si sit erende. „Jeg tænker De netop har hat besøk av nogen som hadde et lignende erende som vi,“ svarte Sir Ralph. Manden knep øinene sammen og kastet et hurtig, undersøkende blik paa dem begge. „Jeg tror jeg kan gjette hvad De vil nu,“ sa han. „Men jeg tilstaar at hele affæren for mig er et mysterium.

Hadde tænkt ogsaa, hvad vilde signora Rosa si, hvis der hændte noget . Uf det var temmelig ydmygende at vite, at hun hadde været ræd for en scene med en forarget signora forsøkt at slippe fra sit løfte til gutten sin for den saks skyld. For, da hun tok mot hans kjærlighet, gav hans kys tilbake saa forpligtet hun sig jo til at gi ham alt, han vilde ha av hende.

Men hun . Om hun vilde forsøke at bli hvad kunde hun gi ham, om hun vilde. Aldrig hadde hun jo kunnet gi ham noget bare ta imot. Om hun prøvet at bli hun narret ikke ham, fik ikke ham til at tro, hendes livslængsler var stillet for altid i deres ungdomskjærlighet. Han vilde si, hun skulde gaa. Hun hadde elsket og git, og nu elsket hun ikke mere og skulde være fri igjen.

Saa om aftenen, da Lennart leiet mig ind paa værelset vort og jeg saa den store hvite dobbeltsengen, som jeg skulde op i, saa gav jeg mig altsaa til at tute, og Lennart var saa søt og saa skulde jeg faa slippe saa længe jeg selv vilde . Dette var lørdag. Og saa hadde vi det ikke videre hyggelig det vil si Lennart, skjønte jeg.

Dette skal være vor spisestue, røkeværelse og dagligstue,“ forklarte Dale. „Det er ikke stort, men vi hadde jo ikke saa megen plads at avse. Og dette aeroplanet vil komme til at flyve saa fort at vi aldrig behøver at være ombord her saa længe om gangen.“ Sir Ralph satte sig ned i en av de smaa stoler og saa sig om. „Bak os, saa at si i halen av skibet, er vore forraadskammere,“ fortalte Longley.

Longley noterte tiden. Kl. 4,45 fm. „Og det vil si at vi har fløiet uavbrutt i 38¼ time paa en strækning av 5600 km. Gjennemsnitlig 150 km. i