United States or Saint Kitts and Nevis ? Vote for the TOP Country of the Week !


Hjemme, hos min mor det absolut nødvendige hadde vi jo altid akkurat. Men alt utover var ikke til at tænke paa engang. Naaja, det maatte være slik barna maatte jo ha mat, selvfølgeligHelge smilte litt usikkert: «Jeg kan sletikke tænke mig Dem som et menneske, som nogensinde har hat bekjendtskap med økonomiske vanskeligheter.» «Hvorfor det?» «Nei for De er liksom saa uforsagt fri.

Hun hadde gjort sig et billede av hans hjem og hans mor efter det, han hadde fortalt. Og moren med det vakre ansigt, som lignet Helge paa fotografiet, hadde hun syntes synd om. Hun, som manden ikke var glad i, og som hadde elsket barna sine slik, at de reiste sig og gjorde oprør, vilde ut og væk fra denne tyranniske morskjærlighet, som ikke taalte, de var andet end hendes barn.

De kunde vel ikke forstaa, hvordan en slik mor følte, naar hun saa barna bli store og gli fra hende at hun kunde reise sig i trods og vrede mot selve det ubønhørlige liv, som var slik, at en mors smaa barn blev store og ikke mere syntes, hun var alt for dem, som de var alt for hende i al evighet . Jenny hadde villet holde av Helges mor. Og saa likte hun hende ikke.

«Ja jeg skjønner mig jo ikke noget paa det men . Jeg synes nu, de er storartede. Min mand paastaar rigtignok selv, de er ikkeno tes, men det er nu bare noe, han sier. Neihun lo litt bittert. «Min mand er noksaa makelig, ser De. Og leve av den der malingen kunde vi jo ikke, da vi var blit gifte og hadde faat barna, saa han maatte jo ta sig noe nyttig for ved siden av.

Naar vi gik tur ute paa østkanten og saa de smaa bleke barna i de fæle, triste, overfyldte kasernerne, som han sa, han gjerne vilde svi av .» «Fraser. Hvis han skulde hat husleien .» «Fy Gunnarsa Cesca heftig. «Jaja. Han hadde nu ikke været socialist, hvis han hadde været født rik. Men like egte proletar

Droschen ramlet opover Carl Johan, forbi de kjendte husene. Moren spurte hende om reisen og hvor hun hadde overnattet. Jenny sat med en rar, hverdagslig følelse. Det var, som hun aldrig hadde været borte. Barna paa baksætet sa aldrig et ord. Oppe i Wergelandsveien, utenfor en haveport, stod to unge mennesker og kysset hinanden under en gaslygt.

Den ene og den anden mor hadde hun visst om, som hadde elskere og trodde, barna saa ikke . Der var de som skiltes, blev lykkelige paa en anden maate. Det var bare, hvis den nye kjærlighet blev en skuffelse, at de angret og jamret. Hendes mor hadde forgudet hende endda hadde hendes kjærlighet hat rum for Berner ogsaa, og hun hadde været lykkelig med ham.

Han hadde ligget syk i to uker og konen hadde været alene med at passe ham. Hun hadde faat sendt barna bort til en nabo for at de ikke skulde faa sygdommen. Selv hadde hun vaaket nat og dag over sin syke mand. „Da jeg kom ind i kjøkkenet,“ sa taleren, „saa jeg et syn jeg ikke snart skal glemme. Der laa en brødstomp med en kniv ved siden, en melkebolle med litt melk i og en gammel aapen bibel.

O, Gud, vær mig synder naadig,“ stønnet han, idet han stod og tørret taarerne av ansigtet. „Og saa vil jeg be dere, kona og barna mine, at di maa følge mig til himlen, saa vi faar være sammen der, vi som har været sammen her paa jorden.

«Og du blev hos hende » sa Jenny lavt. «Vi hadde barna. Jeg indsaa ikke dengang, at jeg ikke kunde vente at faa den ringeste indflydelse over mine egne barn. Slet ikke, naar en anden end deres mor eiet hele mit hjerte og min sjæl. Hun var ogsaa gift. Daarlig gift. Hadde en liten pike. Den kunde hun vel tat med sig. Manden drak noksaa meget.