United States or Dominican Republic ? Vote for the TOP Country of the Week !


Livet hadde krabbet i aartusener over fjeldsiderne, og fjeldet bar taalmodig det smaa liv paa sit fang og løftet endda med en evighet av ensomhet og ro issen mot himmelen.

Jeg skjønner, det er ikke bra for mig at bli gaaende herhjemme.» «Saa du vil utGram sa det sagte og saa ned. «Ja, det vil du vel. Det er jo rimelig.» «Aa den utstillingenJenny kastet sig opgit i gyngestolen. «Alle billederne mine de nyeste ialfald. Det er som en evighet siden jeg arbeidet paa dem. Aventinerbilledet studien blev jeg færdig med den dag, jeg traf Helge.

«Det er en evighet siden jeg har været paa et ateliersa Gram og saa sig rundt. Han satte sig i sofaen. «De omgaaes ingen av de andre malerne ikke nogen av Deres samtidigespurte Jenny. «Nei ingensa han kort. «MenJenny tænkte sig om, « men hvordan i alverden har De forresten fundet hitop da har De spurt hjemme hos mig eller i KunstforeningenGram lo. «Nei.

De kunde vel ikke forstaa, hvordan en slik mor følte, naar hun saa barna bli store og gli fra hende at hun kunde reise sig i trods og vrede mot selve det ubønhørlige liv, som var slik, at en mors smaa barn blev store og ikke mere syntes, hun var alt for dem, som de var alt for hende i al evighet . Jenny hadde villet holde av Helges mor. Og saa likte hun hende ikke.

Naar signoraen hadde været et ærinde inde hos ham, blev hun bestandig staaende en evighet borte ved døren og snakke. Mest om «kusinen» «che bella», sa signora Papi. En gang hadde frøken Jahrmann været oppe hos ham alene og en gang sammen med frøken Winge begge ganger for at be ham hjem til dem.

Dale saa op igjen, og saa figuren i døren læne sig utover, og fra hans haand faldt en liten sort gjenstand. Dale saa den komme, bøide mekanisk hodet til side og fór som en besat videre. Løpe, løpe, det var det eneste de kunde gjøre. Noget ly uten mellem trærne, som var et godt stykke fra deres vei, var det ikke tale om at finde. De næste sekunder syntes en evighet.

Nu er jo problemet om skatten blit haabløsere end nogensinde.“ „La os kaste en sten ned,“ foreslog Sir Ralph. De lyttet intenst, det syntes en evighet, men det varte virkelig flere sekunder før de endelig hørte stenen falde plaskende mot noget. „For en rædsom dybde!“ hvisket Jack forfærdet. „Vand i bunden ogsaa,“ sa Kerr, „flere hundrede fot ned.“