United States or Czechia ? Vote for the TOP Country of the Week !


»28desvarer jeg, glad over at kunne være ham til Tjeneste. »28deOg han skriver fremdeles. Endehg konvolutterer han et Par Breve, sender nogle Papirer hen i Kurven og lægger Pennen ned. svinger han sig omkring Stolen og ser mig. Da han mærker, at jeg endnu står ved Døren, gør han et halvt alvorligt, halvt spøgefuldt Vink med Hånden og peger en Stol.

Men inde i den mørke Voldgaten tok hun hans haand igjen og bar kurven for ham til det lille huset, der han bodde og gav ham ti øre til avsked. I Homansbyen kjøpte hun chocolade og røde vaatter, som hun vilde sende til Ausjen. Herregud om hun bare kunde gjøre noget menneske en liten glæde . En liten uventet glæde . Hun kunde forsøke at faa ham til model et par timer om dagen.

Det er da også de utroligste ting, en familjeforsørger har at tænke ; og glemmer en bare det aller ringeste, straks skal en se sure miner. , en vænner Sig til det Også. EKDAL. Ja, du kan vel tænke dig det. Hun er gåt i kurven. HJALMAR. Nej, er hun gåt i kurven! Hun begynder altså at vænne sig til den. EKDAL. Ja, du; det var jo det, jeg spåde. Men nu, ser du, nu er der nogen smaa grejer til

HEDVIG. Men far har jo ret i det, at havde jeg lært at flette kurve, kunde jeg nu ha' gjort den nye kurven til vildanden. GREGERS. Det kunde De, ja; og De var jo også nærmest til det. HEDVIG. Ja; for det er min vildand. GREGERS. Ja, det er jo det. HEDVIG. Jaha; jeg ejer den. Men far og bedstefar får lånt den tidt de vil. GREGERS. ; hvad bruger de den da til?

Jenny slap hans haand og saa paa kurven men den var saa tung, og Ausjen var saa liten. Saa beholdt hun den skjønt det saa væmmelig yndig ut at gaa saan med en liten fattiggut. Egentlig hadde hun hat lyst at ta ham med ind til konditoren, men hun syntes, det var flaut om hun traf kjendte.

«I Voldgata.» «Har du gaat ærend? Helt hitned du som er saa liten det var flink gut det!» «Vi handler hos Aases i Strandgata, for'n pappa kjender'nsa gutten. «Han er saa tong denna kørja atte » Jenny saa op og ned over gaten der var næsten ingen folk: «Kom smaaen, skal jeg ta den for dig et stykke jeg » Gutten gav litt ængstelig slip paa kurven.

HEDVIG. Gav de dig noget nyt at skrive af, bedstefar? EKDAL. Hele pakken her. Vil du bare se. GINA. Det var jo bra'. HEDVIG. Og i lommen har du også en pakke. EKDAL ? Snak; det er ikke noget. He he! De sover såmænd alle i hob. Og hun Selv har lagt sig i kurven. He he! HEDVIG. Er du viss , at hun ikke fryser i den kurven, bedstefar? EKDAL. Kan du tænke sligt! Fryser? I alt det strå?

Damen rakte hende Kurven, og Varia tog meget uceremonielt Halvdelen af Blomsterne, hvoraf hun rakte nogle til en høj, graahaaret Herre, som stod et Par Skridt fra hende. „Se her, tag dem til Deres Datter! Der er intet, Fanger sætter saa megen Pris paa som Blomster.“ Derpaa gik hun hen til en ældre Kone, iført en tarvlig Bondedragt med Hovedet indhyllet i et Sirtsestørklæde.

Han spør, om vi har kaniner, du Hjalmar! Hm! Men nu kommer det rigtige, ser De! Nu kommer det! Flyt dig, Hedvig. Stil Dem her; ja; og se der ned, Ser De ikke der en kurv med strå i? GREGERS. To. Og jeg ser, der ligger en fugl i kurven. EKDAL. Hm «en fugl» GREGERS. Er det ikke en and? Jo, begribeligvis er det en and. HJALMAR. Men hvad slags and, tror du? HEDVIG. Det er ikke nogen simpel and