Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 26. mai 2025
«Aa det var bare den italienske familien, jeg bodde hos ifjor, de forandret det stygge navnet, jeg har efter min bedstemor, og saa beholdt jeg det italienske.» «Francesca,» sa Ahlin sagte. «Jeg vil aldrig kunne tænke paa Dem uten som Francesca signorina Francesca.» «Hvorfor ikke frøken Jahrmann forresten.
De er ikke likere de som leier ut hjemme i Kristiania, tror jeg. Der som min søster og jeg bodde i Holbergs gate jeg hadde sat et par nye laksko ind under sengen, men jeg turde aldrig ta dem ut igjen. Sommetider tittet jeg ind til de de stod og saa ut som to smaa hvite lodne lam.» «Ja,» sa Helge. «Jeg har jo altid bodd i mit hjem jeg.»
«Paa Piazzale Michelangelo var der en tigger uten armer hænderne sat oppe paa skuldrene hans. En tysk doktor, som jeg bodde sammen med, sa han eiet en villa ved Fiesole .» «Jamen det var da godt vel?» «Hjemme hos os lærer de vanføre at arbeide,» indvendte Helge. «Saa de kan forsørge sig selv paa ærlig vis.» «Det blir vel neppe til nogen villa allikevel,» sa hun og lo.
Dermed reiste han sig paa sin sedvanlige energiske maate, nikket og skridtet ut av kontoret og gjennem fabrikken. Tok saa veien mot en liten vakker villa som laa like ved. Her bodde han, og hadde en gammel husholderske til at styre huset for sig.
Og med sin far, som var død, før hun kunde huske. Han var i graven og i himmelen, men i virkeligheten bodde han hjemme hos mor og hende han hang over pianoet og saa paa alt, mor og hun gjorde og hørte efter alt de sa moren snakket og snakket om ham, og fortalte, hvad han syntes om alting det maatte de gjøre, og det maatte de ikke gjøre for far.
Aa bare ikke den anden kom . Men han visste jo ikke, hvor hun bodde. Men han kunde træffe nogen og spørge . Aa Gunnar, Gunnar kom! Da vilde hun gaa like ind til ham, kaste sig i hans arme og be ham ta hende . For fra det øieblik, hun hadde møtt Helge Grams gulbrune øine, hadde hele den fortid, som var begyndt under de øines blik reist sig mot hende.
Skyggen laa saa klam og iskold mellem de to rækker skiddengraa huser. Bare paa den ene siden faldt der et solstreif øverst oppe. Hun var glad, hun visste, at Helges forældre bodde i fjerde etage. Denne gaten hadde været hendes skolevei i fire aar. Som hun kjendte den nedover façadernes gipsornamenter de svarte flammer efter takenes sne, og de bittesmaa mørke butikker.
Jeg har gaat og utmalt mig, at vi to møttes igjen og vi kom til at forstaa hinanden. Du sa jo, jeg var den første, du hadde været glad i Jenny er det umulig?» «Ja,» sa hun. «Heggen?» Først svarte hun ikke. «Jeg har altid været skinsyk paa Heggen,» sa Helge sagte. «Jeg var ræd, det var ham som var den rette . Da jeg saa, han bodde sammen med dig . Nu er dere altsaa glad i hinanden?»
Dagens Ord
Andre Ser