United States or South Korea ? Vote for the TOP Country of the Week !


General Sheridan var saa tilfreds med Bills tjeneste, at han beholdt ham, indtil det berømte femte kavaleriregiment kom til fort Hayes, da Bill blev utnævnt til chef for dette regiments speidere. Efter forskjellige ekspeditioner mot indianerne mellem Republican- og Canadianflodene, blev Bill forfremmet til chef for alle speiderne i departementet Platte.

«Aa det var bare den italienske familien, jeg bodde hos ifjor, de forandret det stygge navnet, jeg har efter min bedstemor, og saa beholdt jeg det italienske.» «Francescasa Ahlin sagte. «Jeg vil aldrig kunne tænke paa Dem uten som Francesca signorina Francesca.» «Hvorfor ikke frøken Jahrmann forresten.

Han bøiet sig frem, saa han kunde naa at kysse hendes fot like over skoens utskjæring. Og han førte to fingre opover langs vristens fine bue i den klare strømpe tok fast rundt ankelen. Om litt flyttet hun varsomt hans haand og han grep til og beholdt hendes smilte op. Hun smilte igjen saa snudde hun hodet den anden vei. «Du er saa stille, Jenny er det varmen, som plager dig?» «Aajasa hun.

Selv når jeg havde den bedste Anledning til det, beholdt jeg ikke mit gode, varme Logi; jeg blev stolt, sprang op ved det første Ord og var Karl for min Hat, betalte Tikroner tilhøjre og venstre og gik min Vej . . . . Jeg gik skarpt i Rette med mig selv, fordi jeg havde forladt mit Logi og atter bragt mig i Omstændighed. Forresten gav jeg den lysegule Fan altsammen!

Jeg fortalte dem forresten ikke alt; det syntes jeg ikke var rigtig; men de fik vite de vigtigste ting, mens jeg beholdt en hel del detaljer. Jeg husker at jeg hadde holdt mig inde et par dage paa grund av reumatisme, som jeg ofte faar naar jeg har gaat for meget paa jagt i fugtig veir.

Jeg beholdt naturligvis ikke Pengene, det kunde aldrig falde mig ind; jeg for min Part vilde ikke drage nogen Nytte af dem, det bød min bundærlige Natur imod . . . . »Hvor gjorde De af dem daJeg gav dem bort til en gammel, fattig Kone, hver Øre, måtte han vide; den Slags Person var jeg, jeg glemte ikke de fattige aldeles . . . .

Jenny slap hans haand og saa paa kurven men den var saa tung, og Ausjen var saa liten. Saa beholdt hun den skjønt det saa væmmelig yndig ut at gaa saan med en liten fattiggut. Egentlig hadde hun hat lyst at ta ham med ind til konditoren, men hun syntes, det var flaut om hun traf kjendte.