Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 28. juli 2025
Med væbnet hånd at ville vinde, hvad en uretfærdig skæbne nægted os. Man undertrykker os; men vi vil herske. Vi lider mangel; rigdom er vort mål. MANGE STEMMER. Ja, magt og rigdom! Vi vil magt og rigdom! LENTULUS. Nu vel; til fører valgte vi en ven, på hvem, vi mente, trygt vi turde bygge. Han sveg vor tillid; vender faren ryggen. Ah, venner, ej forsagt! Han skal erfare, vi kan os hjælpe uden ham.
„Hør en Gang, Onesime,“ sagde han yderst venligt. „Jeg forstaar jo nok, at du er en skikkelig Fyr, og jeg vil give dig tre Rubler, hvis du kan hjælpe mig! Gør en Runde i de nærmest liggende Restaurationer og Kaféer og se, om du kan finde din logerende.“ „Jo, Deres Højvelbaarenhed! Men jeg er rigtignok nødt til at rejse til Poltava i Dag.“
Du har aldrig behøvet at gaa og takke mennesker, som du visste, kanske saa ned paa dig for din herkomsts skyld som snobbet sig med at hjælpe en begavelse, hvis rækkevidde de ikke forstod et dust av som var dig inderlig underlegne og trodde de stod over dig maatte takke dem, som du ikke kunde føle taknemlighet mot.
NILS STENSSØN. Nu ja, I forstår mig nok; jeg mener, at hun så nødig vil tage hånd i med, for at drive de fremmede herremænd ud af landet. NILS LYKKE. Ja, det har I ret i. Men nu får I gøre, hvad I kan, så går det nok. NILS STENSSØN. Jeg? Ja, Gud bedre så sandt; det skulde stort hjælpe, om jeg NILS LYKKE. Da er det dog selsomt, at I gæster hende, når I ikke har bedre håb.
Og jeg ja jeg tror, jeg kom til at bli rent som en engel av bare glæde, hvis jeg fik mit eget lille barn. Kan du tænke dig no saa vidunderlig deilig som det maatte være?» «Nei,» hvisket Jenny besværlig. «Naar dere er glad i hinanden. Det vilde vel hjælpe over mange vanskeligheter.» «Aa ja da. Hvis det ikke var saa flaut, vilde jeg gaa til en doktor. Forresten, jeg tror jeg gjør det en dag.
„Jeg tilstaar at jeg er sulten igjen, ialfald,“ svarte Longley leende. „Det er en trøst at vite vort spiskammer saa velforsynt.“ Sir Ralph foreslog at gutterne skulde hjælpe Dale med aftensmaten; og under latter og moro kokte de egg, stekte skinke og laget baade kaffe og kakao.
Der var intet, som forstyrred mig, jeg trak Frakkekraven op for Ørene og gav mig til at tænke af alle Kræfter. Det vilde hjælpe mig så storartet, om jeg var så heldig at få istand Slutningen af denne lille Afhandling.
HJALMAR. Så du indom til Gregers? GINA. Jaha, jeg gjorde det. Det ser rigtig vakkert ud derinde; han har fåt det svært pent hos sig med det samme han kommer. HJALMAR. Nå da? GINA. Jo, han vilde jo hjælpe sig selv, sa han. Så skulde han nu lægge i ovnen også; og så har han skruet spjeldet for, så hele værelset er ble't fuldt af røg. Uf, der var en stank, slig at HJALMAR. Å nej da.
Det vilde heller ikke hjælpe længer at tygge Spån; mine Kæver var trætte af det frugtesløse Arbejde, og jeg lod dem hvile. Jeg gav mig over. Ovenikøbet havde en brun Appelsinskal, som jeg fandt på Gaden, og som jeg straks gav mig til at gnave af, givet mig Kvalme. Jeg var syg; Pulsåren svulmed blå på mine Håndled. Hvad havde jeg også egentlig nølet efter?
Ja, nu gik nok de fleste. HEDVIG. Så tidlig? HJALMAR. Ja, det var jo et middagsselskab. GINA. Lad mig hjælpe dig. HEDVIG. Jeg også. HEDVIG. Var der mange der, far? HJALMAR. Å nej, ikke mange. Vi var så en 12 14 personer til bords. GINA. Og du fik vel snakke med dem alle sammen? HJALMAR. Å ja, lidt; men det var nu især Gregers, som la' beslag på mig. GINA. Er Gregers lige styg endnu?
Dagens Ord
Andre Ser