Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 10. juli 2025
Svensken kunde altsaa tænke sig ham som rival . Forresten hadde han faat indtryk av, at Fransiska hadde trukket sig tilbake fra Ahlin. Naar han var alene, gik Helge og tænkte ut, hvad han vilde si til Cesca førte i fantasien lange samtaler med hende. Han længtes efter at snakke som den dagen ved Ponte Molle han vilde gjøre gjengjæld, fortælle hende om sig selv.
Det var hun for kry til at vise. Men naar moren fik samvittighetsnag overfor barnet og nervøst og pludselig overfaldt hende med ømhet og omsorg, tidde hun kold og avvisende. Og hun tidde, da moren sa, hun skulde kalde Berner far og ivrig forklarte, hvor glad han var i Jenny. Om nætterne forsøkte hun at snakke til sin egen, rigtige far som før lidenskabelig forsøkte hun at holde ham ilive.
«Snakker du aldrig med din mor om dette, Jenny? Hvorfor gjør du ikke det? Er du ikke glad i din mor?» «Jovist er jeg glad i mama » «Jeg synes det maatte være godt for dig at raadføre dig med hende snakke med din mama » «Det nytter ikke at raadføre sig med andre. Jeg liker ikke at snakke med nogen om slikt,» sa hun avvisende. «Neinei. Du er ». Han hadde staat halvveis vendt mot vinduet.
Da jeg gik paa arbeiderakademiet og alt slikt. Jeg husker en pike, jeg gik og læste engelsk sammen med. Hun vilde lære det for at kunne snakke med de utenlandske orlogsmatroser. Det høieste, nogen av jenterne gad anstrenge sig for, var haabet om en post i England eller Amerika.
Da laa Cesca paa sin seng og hulket kvalt ned i puterne. Hun maatte ha sneget sig op, for Jenny hadde ikke hørt hende komme. «Men kjære dig hvad er det syk?» «Nei. Gaa da Jenny kjære gaa. Nei jeg vil ikke si det du sier bare, det er min egen skyld.» Jenny saa, det nyttet ikke at snakke til hende. Ved tetid gik hun ut og kaldte ved døren. Tak. Hun skulde ingenting ha, sa Cesca.
Jeg havde rullegardinerne nede for begge mine vinduer. Når jeg kikked ud, så jeg, at solen skinned som den plejer. Jeg begreb det ikke. Jeg så menneskene gå på gaden og le og snakke om ligegyldige ting. Jeg begreb det ikke. Jeg syntes, at hele tilværelsen måtte stå stille ligesom under en solformørkelse. GREGERS. Slig følte jeg det også, da mor var død.
Borte i trappen, som fører fra pladsen rundt Colosseum og op paa gaten, stod han og saa hitover. Og sittende paa huk blev hun ved at snakke med konen og barnet. Da hun igjen saa op, var han gaat, men hun ventet til længe efter hans graa hat og frak var forsvundet. Saa næsten løp hun hjemover gjennem bakgater og smug, ræd for hvert hjørne hun bøiet om, at han skulde staa paa lur.
Det var det, at hun ikke var vant til at snakke med sin mor om sine egne saker aldrig hadde hun fundet, og aldrig heller hadde hun søkt eller ventet nogen forstaaelse der. Og nu hadde moren denne ængstelse med Ingeborg. Jenny hadde faat moren til at leie i Bundefjorden; Bodil og Nils reiste ut og ind til skolen og Jenny bodde paa atelieret og spiste i byen.
Vi kan jo desværre ikke snakke italiensk sammen siden De ikke kan sproget.» Hun vendte sig til de andre. «Jenny og Gunnar jeg kjøper altsaa korallerne imorgen.» «Ja du pleier at si saa,» sa Heggen. «Men jeg vil ha dem for nitti!» «Ja man maa nok prutte,» sa Helge erfarent. «Jeg var indom i eftermiddag etsteds borte ved Peterskirken og kjøpte denne her til min mor.
GINA. Ser du bare! HEDVIG. for portkonen sa', hun hørte, at Relling havde to stykker med sig, da han kom hjem i nat. GINA. Det var nok det, jeg tænkte. HEDVIG. Men det nytter jo ikke noget, når han ikke vil komme op til os. GINA. I det mindste så vil jeg da ned og snakke med ham. EKDAL. Du Hjalmar . Er ikke Hjalmar hjemme? GINA. Nej, han er nok gåt ud. EKDAL. Så tidlig?
Dagens Ord
Andre Ser