United States or Svalbard and Jan Mayen ? Vote for the TOP Country of the Week !


Han hadde gaat og baaret paa noget hele julen, sa han, og nu kunde han ikke bære det længere. „Jeg har faat det saa alvorlig i det senere. Jeg er blit en synder,“ stammet han frem. „Før har jeg staat i menigheten bare som et skikkelig verdens menneske. Men jeg har været uomvendt. Nu vil jeg forsøke at leve anderledes.

«Snakker du aldrig med din mor om dette, Jenny? Hvorfor gjør du ikke det? Er du ikke glad i din mor?» «Jovist er jeg glad i mama » «Jeg synes det maatte være godt for dig at raadføre dig med hende snakke med din mama » «Det nytter ikke at raadføre sig med andre. Jeg liker ikke at snakke med nogen om sliktsa hun avvisende. «Neinei. Du er ». Han hadde staat halvveis vendt mot vinduet.

Longley lukket døren, og han og gutterne gik op i taarnet, hvorfra de kunde se Kerr traske bortover den ujevne dal. Om nogen minutter saa de ham borte ved manden, som hele tiden hadde staat stille og ventet paa ham. Her saa de Kerr stanse, de to hadde saa tydelig en slags samtale, hvorefter de vendte sig og forsvandt bak trærne. Et minut eller saa hændte der intet.

Naar hun fik sitte slik og krype sammen hos ham og hvile sig inde i hans arme, saa hadde hun det godt. Han var jo det eneste menneske i verden, som hadde tat hende paa fanget og varmet hende og gjemt hende og kaldt hende liten pike. Ja, han var det eneste menneske, som hadde staat hende virkelig nær. Saa skulde vel han ha hende .

Gamle Nils Olson, som før hadde staat trofast med presten, var nu ogsaa kommet til det, at presten ikke kunde brukes, fordi saa mange andre var imot ham. Han var derfor den som foreslog, at resignationen skulde mottages. Mens pastor Reierson saaledes sank ned og blev mere og mere borte og glemt, kjørte den unge pastor Johnson fremdeles paa sin høie hest.

Fyren har staat bak portieren, hørt det hele, og saa bestemt sig til at faa vore utkast.“ „Men hvad vil han med dem?“ spurte Kerr, fremdeles like forbauset. „Jeg tror,“ svarte Dale, „at det er en stor og farlig bande som arbeider her. Og de har bestemt sig til at ville faa fat i Sir Ralphs hemmelighet paa en eller anden maate.

«Vi har truffet en landsmand, som vi skulde hjælpe paa rigtig sporvognforklarte frøken Winge, og hun forestilte, «kandidat Gran, maleren Heggen, billedhugger Ahlin.» «Jeg vet ikke, om herr Heggen husker mig Gram heter jeg vi traf sammen paa Mysusæter for tre aar siden.» «Aa javist ja. Og nu er De i RomAhlin og frøken Jahrmann hadde staat og hvisket sammen.

Og saa hadde hun pludselig faat vite, at inderst inde i sig selv hadde han en dyp styrke og sikkerhet og han hadde staat der som den rike, der visste, at han kunde hjælpe og gjerne vilde . Mens hun var forvirret og usikker og syk av længsel længst inde i sit væsen, bak den rustning av meninger og tanker, som hun hadde lavet sig. Og saa hadde hun bedt ham gaa.

Han hadde ogsaa hørt fra en av dem som altid hadde staat trofast med sig i arbeidet, at pastor Johnson den samme uke atter hadde været paa besøk i Glenfield og endog foreslaat for en av menighetens trustees, at Glenfield og Ottawa menigheter kunde godt utgjøre ett kald. Han hadde ogsaa talt med de ledende i samfundet om den sak. Alt dette gjorde at pastor Reierson blev tung om hjertet.

Han hadde staat der og lyttet, mens Sir Ralph fortalte mig en vigtig hemmelighet.“ Kerr og Longley saa ikke ut til at forstaa noget av alt dette.