Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 8. oktober 2025
Nej, Jeg har ikke ord for, hvor glad jeg er ved at høre dette om far. Ja, du er gift, du, Hjalmar. Det er længere end jeg nogensinde bringer det til. Nå, jeg håber da, du finder dig lykkelig som gift mand? HJALMAR. Ja, rigtig gør jeg det. Hun er så flink og så bra' en kone, som nogen mand kan forlange. Og hun er aldeles ikke uden al dannelse. Nej, det er hun da vel ikke.
Nej, nej tak. Nå, du kan jo sætte lidt ind alligevel. Skulde du ha' en skalk, så var det bra'. Og så la' det være tilstrækkelig smør på, du. Hun ser da ellers nok sa frisk og sund ud, synes jeg. GINA. Ja, ellers mankerer hun, gud ske lov, ingen tingen. GREGERS. Hun kommer visst til at ligne Dem med tiden, fru Ekdal. Hvor gammel kan hun nu være?
Dick stakkar, syntes han maatte trøste hende, fordi hun maatte gaa fra ham, og saa stak han til hende en tikrone og sagde, at det var rigtig bra hun maatte gaa, for nu maate han alligevel i kjedlen og gjøre den ren. Men da tøsen var gaaet sin vei, kunde jeg ikke dy mig længere, og saa læste jeg op for Dick hvad jeg syntes om baade ham og hende.
Jeg vil forlange noget for dig, et eller andet. Det skal være den fattige opfinders eneste løn. Å du snille, snille far! Nå, synes De ikke ganske bra' om det, til en forandring, at sidde ved et godt besat bord i en lykkelig familjekreds? HJALMAR. Ja, disse timer ved bordet sætter jeg virkelig pris på. GREGERS. Jeg, for min del, trives ikke i sumpluft. RELLING. Sumpluft?
Naar mama trænger mig saan saa.» Hun lo. «Det er næsten, saa jeg skammer mig hun er jo saa rørt for jeg kommer hjem og hjælper hende. Og saa er det bare for at faa være sammen med kjæresten min. Men det er bra jeg kan bo billigere hjemme, selv om jeg hjælper hende og tjene litt kanske. Saa har jeg de pengene til siden engang.» Helge tok mot tekoppen, hun rakte ham. Og saa grep han hendes haand.
Naar hun hvilte, vekslet de nogen likegyldige ord, mens han blev ved at arbeide paa bakgrunden eller vasket penslerne. «Saa!» Han la bort paletten og gav sig til at ordne i skrinet. «Nu kan du faa slippe for idag!» Hun kom bort, og de stod litt sammen og saa paa billedet. «Det sorte er ganske fint behandlet synes du ikke, Jenny?» «Jo. Jeg synes, det tegner svært bra.»
Jeg skjønner, det er ikke bra for mig at bli gaaende herhjemme.» «Saa du vil ut.» Gram sa det sagte og saa ned. «Ja, det vil du vel. Det er jo rimelig.» «Aa den utstillingen.» Jenny kastet sig opgit i gyngestolen. «Alle billederne mine de nyeste ialfald. Det er som en evighet siden jeg arbeidet paa dem. Aventinerbilledet studien blev jeg færdig med den dag, jeg traf Helge.
En Sverm af samtalende Mennesker gik bag min Ryg, og jeg hørte ingenting af, hvad der blev sagt. Da hilser en Stemme højt: »Godaften!« Det var »Jomfruen«, som hilste på mig. »Godaften!« svared jeg fraværende. Jeg så også på »Jomfruen« en kort Stund, inden jeg kendte ham. »Nå, hvordan går det?« spurgte han. »Jo, bare bra . . . . som sædvanligt!«
Dagens Ord
Andre Ser