Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 4. oktober 2025
Hun var altid venlig og hyggelig mot ham men aldrig mere saan inderlig fortrolig som den dag, de gik til Ponte Molle. Undertiden var hun saa besynderlig aandsfraværende det var, som hun ikke sanset, hvad han sa, skjønt hun svarte nok venlig paa en maate. Et par ganger hadde han en følelse av, at han trættet hende. Spurte han, hvordan hun hadde det, svarte hun igrunden ikke.
»Nej, hvor De er sød!« sagde jeg. »Jeg sidder simpelthen her og blir inderlig betaget af Dem, her i denne Stund inderlig betaget . . . . Der er ingen Råd med det . . . . De er det besynderligste Menneske, som . . . . Stundom stråler Deres Øjne så, jeg har aldrig set Magen, de ser ud som Blomster . . . . Hvad?
HEDVIG. Om morgenen er det jo lyst; og da er der jo ikke noget videre at være ræd for. GREGERS. Og den vildanden, som De holder så inderlig af, den vilde Deres far vri' halsen om på. HEDVIG. Nej, han sa', det var bedst for ham, om han gjorde det; men han vilde spare den for min skyld; og det var da snilt af far. Men om nu De frivillig offred vildanden for hans skyld? Vildanden!
GREGERS. Hos Relling! Har han virkelig været ude med de mennesker? GINA. Han har nok det. GREGERS. Ja men han, som trængte så inderlig til ensomhed og til at samle sig i alvor ! GINA. Ja De må så sige. Er far hos Dem? Er han der? RELLING. Ja visst er han så. HEDVIG. Og De, som ikke siger os til! RELLING. Ja, jeg er et bæ-æst.
Du har aldrig behøvet at gaa og takke mennesker, som du visste, kanske saa ned paa dig for din herkomsts skyld som snobbet sig med at hjælpe en begavelse, hvis rækkevidde de ikke forstod et dust av som var dig inderlig underlegne og trodde de stod over dig maatte takke dem, som du ikke kunde føle taknemlighet mot.
Hvorfor vender De Dem pludselig bort fra mig, som om De slet ikke kendte mig mer? Nu har De ribbet mig så inderlig blank, gjort mig endda mere ussel end jeg var nogensinde. Herregud, men jeg er jo ikke vanvittig, De ved meget godt, når De vil tænke Dem om, at der er ingenting, som fejler mig nu. Kom nu da og ræk mig Hånden! Eller lad mig få Lov til at komme til Dem! Vil De det?
GREGERS. Og der inde på loftet trives den nu så inderlig vel. HJALMAR. Ja, så utrolig vel, du. Den er ble't fed. Nå, den har jo nu også været så længe der inde, at den har glemt det rigtige vilde liv; og det er bare det, som det kommer an på. GREGERS. Du har visst ret i det, Hjalmar. Lad den bare aldrig få se himmel og hav . Men jeg tør nok ikke bli' længer; for jeg tror, din far sover.
Dette slattede, næsten ublufærdige Udtryk i mine Håndbage piner mig, volder mig Ubehag; jeg føler mig ved Synet af mine magre Fingre råt påvirket, jeg hader hele mit slunkne Legeme og gyser ved at bære på det, føle det om mig. Herregud, om der bare blev en Ende på det nu! Jeg vilde inderlig gærne dø.
Et ungt Par kom gaaende ham i Møde; det var tydeligt, at det var to elskende; de havde hinanden under Armen, og den unge Mand talte; det maatte være noget meget ømt; thi den unge Pige blussede, og begges Ansigter straalede i inderlig Lykke.
Dagens Ord
Andre Ser