Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 2. juni 2025
Kort og godt, det hænder alle Mennesker at stå fast for en Gangs Skyld, og det just netop i de simpleste Spørgsmål. Det siger intet, det er bare Tilfældighed. Som sagt, jeg er på et hængende Hår i Færd med at få mig en liden Latter over dig.
Pludselig lyder et Råb, et koldt, skarpt Varsko. Jeg hører dette Råb, hører det meget godt, og jeg rykker nervøst til Siden, gor et Skridt så hurtigt, mine dårlige Ben kan bevæge sig. Et Uhyre af en Brødvogn stryger mig forbi og strejfer min Frakke med Hjulet; havde jeg været lidt hurtigere, vilde jeg gået aldeles fri.
Jeg lod som intet var hændt, bredte igen Tæppet over Sengen, glatted det godt ud, som jeg plejed, og forsøgte at udslette ethvert Spor af min sidste Handling. Jeg kunde umuligt have været ved min fulde Forstand i det Øjeblik, da jeg fatted Beslutningen om at begå denne Kæltringstreg; jo mer jeg tænkte herpå, des urimeligere forekom det mig.
Vet De, det sier ogsaa Helge saa ofte? Det var nu ogsaa noget av det, jeg blev glad i ham for. Han var liksom saa ung. Jeg saa godt det, at han var indesluttet og saa aapnet han sig litt efter litt for mig .» «Det kan jeg godt forstaa at man faar tillid til Dem, Jenny. Jamen fortæl mere da Nei De behøver ikke at se saa forskrækket ut da.
Ja jeg sa det til Lennart altsaa, og han var saa fin og søt og forstod alting, og jeg skjønte, han var noget av det mest storartede i verden det er han, det vet jeg nok godt. Men saa gjorde jeg noget skrækkelig. Og Lennart kan ikke forstaa det, og jeg vet, han har aldrig tilgit mig det. Det er kanske galt av mig at fortælle det men jeg forstaar det ikke Jenny.
Bag reglens løgnflag er for længe kæmpet, nu fordrer fylkingen forlig og ro; men hånes loven i en samtids brøde, da må for slægtens synd en skyldfri bløde. Jeg tænkte mindst, at slige fantasier, så blodige, fik liv i thevandsdunst; men det er sagtens Deres mindste kunst at høre ånders røst, hvor ånden tier. Nej, le ej, Svanhild; bagved Deres spot der glitrer tårer, o, jeg ser det godt.
Like foran dem, men endnu langt borte, laa en liten hvit firkant indfattet i grønt. Ved Sandholme skole. „Det der er skolen, den lille firkantede flekken,“ sa Sir Ralph. Han og Dale stod og saa ut av vinduet. „Til høire for den, over trærne, er landsbyen og kirken. Jeg kjender mig godt igjen.“
En kveld blev de ute paa prærien overrasket av en av de frygtelige snestormer, som om vinteren herjer i disse egne. Heldigvis befandt de sig nede i en dyp kløft, som ialfald ydet nogen beskyttelse mot vinden, og Bill opdaget en hule, som saa ut til at kunne være et sikkert tilflugtssted. Han gav sine ledsagere tegn til at følge efter, og snart sat de alle lunt og godt i hulen.
Og til al lykke har vi jo i denne nye militær-aeroplantype anbragt styreren godt gjemt bak vingerne.“ Dale undersøkte kritisk vraket. „Se her,“ ropte han, „taket har gjort tjeneste som støtpute. Først brøt næsen paa maskinen gjennem det. Det tok en hel del av for det værste støt. Saa kom vingerne. De tok ogsaa litt av.
Det viste sig, at der var baade øl og genever paa bordet og norsk smør og mysost og kold tiur og sylte og spekelaar. Fransiska sat ved siden av Hjerrild. Og saasnart samtalen tok til at bli livlig rundt bordet, snudde hun sig til ham. «Kjender De pianisten Hermann, som frøken Eck blev gift med?» «Ja meget godt. Jeg har boet i pensionat med ham i København og jeg traf ham ogsaa nu i Berlin .»
Dagens Ord
Andre Ser