United States or Western Sahara ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det var saa rart at sitte sammen med ham igjen og snakke om mennesker og ting, som hun var kommet saa langt bort fra. Det var som det skulde været i et land langt borte paa den anden side av alle verdenshave, at hun hadde kjendt ham og Cesca levet med dem og arbeidet med dem og været glad sammen med dem. Det aapne, solbrændte ansigtet hans og den skjæve næsen.

Saan en pave paa prækestolen og fraadser hjemme . Sofie blev ganske hvit sommetider, naar han rørte hende . Og du og jeg. Jeg syntes, det var saa selvfølgelig bakefter, at det maatte gaa istykker, alt det fine, myke lysegrønne mellem os fryse bort i den luften der. Da jeg var reist fra dig dengangen, angret jeg. Jeg gik og vilde skrive men vet du, hvorfor jeg gjorde det ikke?

Mor er da ialfald ærlig og tilstaar, hun holder paa ham med neb og klør, for hun ikke vil slippe ham » Han slængte sig paa sofaen. Jenny satte sig bort og kysset hans haar og øine. Han lot sig gli ned paa knæ og la hodet i hendes fang. «Husker du den sidste kvelden, jeg sa godnat til dig i Rom, Jenny? Er du like glad i mig enddaHun svarte ikke. «Jenny

Hvor kan en nutidsfrøken fylde ud den tanke, navnet "Svanhild" i sig fatter? Nej, kast det bort, som et forældet skrud. SVANHILD. De tænker nok sagakongens datter FALK. Som skyldfri knustes under hestens hov. SVANHILD. Men sligt er jo forbudt i vor tids lov. Nej, højt i sadlen!

Jeg siger dig, jeg har budt dig min Tjeneste, og du har afvist den, jeg siger dig, du har stødt mig bort, og jeg vender dig for evigt Ryggen, fordi du ikke kendte din Besøgelsestid. Jeg siger dig, jeg ved, at jeg skal , og jeg håner dig dog, du Himlens Gud og Apis, med Døden lige for Tænderne.

Heggen blev igjen et øieblik efter de andre. Jenny aapnet balkondøren for tobaksrøken. Hun stod litt og saa ut. Himlen var graablek alt med et svakt rødgult skjær ned mot hustakene. Det var bitende koldt. Heggen kom bort til hende: «Ja tak for naa da. Det var den julekvelden. Hvad tænker du paa?» «At det er julemorgen.» «Ja. Det er noksaa rart, du

Han tog kaffespandet sit ud, tog laaget af og holdt spandet bort under næsen paa Ratje: «Det var meningen min at dele med dig, Jonas; men naar du har raad til at slaa væk en hel pøs wisky, saa fortjener du sandelig ikke at faa noget. Nu vil jeg drikke, og du kan nøie dig med at se paaRatje bare lo. «Drik du. Du kan trænge det efter dagens sindsbevægelser.

Ei var Tid til at forklare; Liget bort blev væltet bare; Lugen vi tilsammen splintred ... Da medeet, saa rapt, saa rapt, som om Helvedes Fordømte op ifra dets Dybder rømte, naar dets Vogter engang havde sandsløs Nøgleknippet tabt, mylred, vrimled, tumled, ravte hylende af Flammegruben Hundreder af halvforbrændte næsten kvalte Sorte op.

Rundt omkring dem viger mørket for en lysning klar, og i rummets midte skimter jeg et ensomt par; tvende kvinder, streng den ene og som natten sort, og den anden mild, som dagen, når den flygter bort. Ah, hvor selsomt velbekendte tyktes mig de to! Snart den enes smil mig vugged i en salig ro; snart den andens hvasse øjne gnistred som et lyn; skræk mig greb, og dog jeg fulgte gerne dette syn.

Det var himlende hav og holdt paa at blive mørkt, og vi kunde ikke komme opunder briggen saapas, at de kunde hive en line over til os. Men hvad gjorde Jonas? Han sprang overbord gjorde han og svømmet bort under af finnen og kom tilbage med linen mellem tænderne.