Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 21. juli 2025
Heggens slipsnaal er malakit ta den av dig da, Gunnar . Og Jennys perlebaand, det er cristallo rosso ikke rossa rød bergkrystal, skjønner De.» Hun rakte slipsnaalen og perlekjeden over til ham. Kjeden var lunken av den unge pikes hals. Helge saa paa den en stund. Indi hver perle var der likesom smaa brister, som suget lyset til sig.
Men saa meget synes at være sikkert: Her er noget slags ondt igjære.“ „Det har De ret i,“ svarte Sir Ralph. „Men jeg haaber De snart skal komme efter at det ikke er vi som er bedragerne.“ Derpaa gav han uten videre parlamentering det nødvendige stikord, og viste Laroche ringen som han hadde i lommen. Franskmanden grep den ivrig, og holdt den op mot lyset for at undersøke den.
»Hvad skal De aldrig gøre mer?« »Jeg skal aldrig . . . . uf, nej. Gud bevare mig . . . . jeg skal aldrig kysse Dem mer.« »Skal De ikke det?« sagde jeg, og vi lo begge. Jeg strakte Armene ud efter hende, Og hun gled tilside, smutted væk, over på den anden Side af Bordet. Vi stod og så på hinanden en liden Stund, Lyset stod midt imellem os. »Forsøg at få fat på mig!« sagde hun.
Jeg tager igen Skoene på, giver mig god Tid med Remmerne, sidder endog et Øjeblik stille, efterat jeg er færdig, stirrer tankeløst hen for mig og holder Brevet i Hånden. Så rejser jeg mig og går. Et blaffende Skin af en Gaslygte blinker oppe i Gaden, jeg går lige hen under Lyset, rejser min Pakke op mod Lygtepælen og åbner Brevet, altsammen yderst langsomt.
Solskinnet flyttet sig og slagskyggerne vandret over bakkerne i vaardagen. Sommetider randt lyset utover i tykke straalebundter, ti blanke skyer drev over den blaa himmel i lys, stilfærdig uro. Men ute mot horisonten, hvor den mørke eukalyptusskog ved Tre Fontane tittet over den borteste bakkekam, sivet der op liksom en perlegul dis mot kveld vilde den vist vokse op og dække hele himmelen.
„Ja der er kanske ikke noget i dette, naturligvis. Men da den første solstraale traf fjeldet, forekom det mig at den lille avsatsen fik lyset alene et sekund eller saa, og stod likesom ut for sig selv som om en lyskaster et øieblik var vendt mot den, forstaar
«Med fornøielse hvis De tror, De taaler det.» «Aa jeg røker næsten ikke nu. Jenny lar næsten helt være for min skyld. Forresten, iaften tænker jeg hun tar sin mon igjen. Hun er sammen med Gunnar.» Fransiska smilte i lyset av fyrstikken: «Men ikke si til Jenny, jeg har røkt hører De?» «Nei da.» Han lo. «Jo.» Hun røkte tankefuldt. «Jeg ønsker saa, Jenny og Gunnar vilde gifte sig.
Dagens Ord
Andre Ser