United States or Hungary ? Vote for the TOP Country of the Week !


Der maatte altsaa være noget i „nøkkelen“. Men alt var like mystisk; for hulen var jo tom. Hvad skulde saa alt dette bety? „Ja, men hør, vi gaar endnu en gang op paa avsatsen,“ sa Dale, „endda jeg ikke aner hvad i alverden vi skal gjøre naar vi kommer dit! Men saa faar vi da slaa fast, at om der nogen gang har været en skat der, saa er den tat før vi kom.“

Sir Ralph saa fremdeles ængstelig ut, men fulgte om aftenen de andre med hakker og spader op paa avsatsen. Og de grov og hakket, systematisk, hele gulvet over og i væggene. Alt forgjæves. Ingenting kom for en dag, og med verkende armer kom de igjen ut paa avsatsen. Longley lyttet: „Der har vi den lyden igjen!“ Ganske rigtig. Nu hørte de alle den samme brummende, skjælvende lyd som om morgenen.

Ja der er kanske ikke noget i dette, naturligvis. Men da den første solstraale traf fjeldet, forekom det mig at den lille avsatsen fik lyset alene et sekund eller saa, og stod likesom ut for sig selv som om en lyskaster et øieblik var vendt mot den, forstaar

Ved det første dagslys saa de at det stod der uforandret, akkurat som før. „Fjeldtoppen er altsaa ikke plumpet ned i sjøen endnu,“ bemerket Dale smilende. De fløi nu nærmere øen for at vente paa solopgangen. Og da de første straaler saaes i horisonten, stod de allesammen paa vakt. Og denne gang saa de alle tydelig at solen oplyste avsatsen. Intet andet laa saa utpræget belyst som netop dette sted.

Og jeg vilde ha retningen fra avsatsen, fordi jeg skjønte at noget derfra stod i forbindelse med indsjøen, nogen underjordiske stænger eller lignende, som da rimeligvis gik i ret linje. Og denne formodning var altsaa rigtig og hjalp mig frem. Det er det hele.“ Sir Ralph gav ham haanden uten først at si et ord.

Han kom bort til de andre igjen. „Hvis Deres stamfar ikke var sindssvak, Sir Ralph, saa er der nu bare én forklaring paa alt dette som er mulig, d.v.s. hvis ikke alt dette om skatten er en myte.“ „Kan vi saa faa høre din forklaring?“ spurte Dale. „Ja, og det skal være snart gjort. Men først maa jeg vite hvor avsatsen og den tomme hule ligger i retning fra denne aapningen her.“

De vilde saa allikevel vente til det blev litt kjøligere med igjen at gaa op paa avsatsen. Foruten faren ved at Schultz igjen kunde komme over dem, hadde de altsaa nu at regne med et mulig vulkansk utbrud. Efter at ha snakket frem og tilbake, foreslog Dale at de allikevel maatte vente med at bryte op fra øen til de hadde gravet litt mere i hulen.

Dale hadde tat den lille traadløse med i lommen, og Sir Ralph og Longley hadde nogen redskaper med, om der skulde bli noget at gjøre ved den omtalte avsats. Avsatsen og det tomme rum. Følgende sporene fra den første opstigning kom selskapet snart i høide med avsatsen, men et godt stykke til høire for den; de maatte derfor gaa langs fjeldsiden et stykke for at naa den.

Men du skjønner, far, at jeg tilfældigvis saa akkurat dit i det samme den første solstraale kom. Derfor saa jeg den avsatsen.“ „Naar vi tar i betragtning at ingen av os andre saa nogen verdens ting,“ sa Dale, „saa foreslaar jeg at vi faar os litt frokost, og saa klatrer op paa fjeldet igjen og undersøker hvad denne mystiske avsatsen er for noget.“ „Et fornuftig forslag,“ sa Longley.

Efterat de var kommet op paa avsatsen og hadde vist Kerr hvad det var at se der, foreslog Tony ham at bli med op og se paa indsjøen. Imens vilde de andre grave endda nogen hul inde i den tomme hvælvingen. Kerr la ordentlig ivei og naadde toppen først. Tony vilde desuten først ta endnu et snapshot fra avsatsen.