Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 25. juli 2025
Jeg vet ikke, om han kan forstaa det ikke fordi jeg gjør det selv. Men jeg vil si ham sandheten altid. Skal jeg ikke det, Jenny?» «Naar du synes, det er rigtig, skal du gjøre det. Aa Cesca man skal altid gjøre det, man synes er rigtig og aldrig det, man ikke er sikker paa er rigtig, Cesca.» «Ja det er sikkert!
GINA. Ået steds må De jo være; og nu er det snart færdig også. Ryd af bordet, Hedvig. GREGERS. Jeg hører, De kan retouchere, fru Ekdal. Jaha, jeg kan det. GREGERS. Det traf sig da rigtig heldigt. GINA. Hvorledes heldig? GREGERS. Siden Ekdal blev fotograf, mener jeg. HEDVIG. Mor kan også fotografere. GINA. Å ja, jeg har nok fåt lære mig til den kunsten.
Ved dette punkt i fortællingen saa Sir Ralph over til Dale og sa smilende: „Jeg ser hvad De tænker; hvorfor i alverden har ikke De selv gjort fordring paa skatten istedenfor at sitte og fortælle mig alt dette?“ Dale lo. „Ganske rigtig. Jeg tænkte noget slikt: men jeg vilde ikke forstyrre Dem, da jeg var altfor interessert.“
Og der i Florens som Jenny kjøpte sin cristallo rosso, kunde jeg faat en for femogtredve lire. Jenny har bare git atten hun for sin kjede. Men han skal gi mig korallerne for nitti lire.» «Jeg skjønner ikke rigtig din økonomi,» sa Heggen og lo. «Forresten gidder jeg ikke snakke mere om det,» sa frøken Jahrmann. «Jeg er lei al den praten frem og tilbake men imorgen gaar jeg og kjøper korallerne.»
Jeg skal vedde hvad dere vil paa at det ikke er en sky. Se, far, se, nu blir den mørkere og større!“ Dale tok frem en natkikkert og stillet den omhyggelig. „Sandelig, Jack er en veritabel Kolumbus,“ sa han og lo; „det er ganske rigtig øen.“ Om landingen paa Komataja har Tony i sin dagbok git en utførlig beretning, hvorav vi tillater os at gjøre et passende utdrag.
«Nei kjære Dem » hun smilte. «Det vilde da bare være hyggelig se der gik trikken Deres og Heggen kjender De jo fra før, og nu os . Vi skal nok passe paa at faa Dem ekspedert rigtig hjem og saa hvis De ikke er træt.» «Nei træt! Jeg vil forfærdelig gjerne faa være med dere, jeg,» sa Helge ivrig og lettet. De andre tre begyndte at foreslaa kneiper.
«Tror du,» spurte Jenny, «at det er saa let at finde tilbake til det maalet » «Nei. Men maa man ikke?» sa han næsten barnslig. «Hvadfor et maal hadde jeg forresten,» sa hun pludselig heftig. «Jeg vilde leve, saa jeg aldrig behøvet at skamme mig, hverken som menneske eller som kunstner. Aldrig gjøre en ting, som jeg selv tvilte paa var rigtig.
«Er gaardsrummet saa vakkert, som det har ord for?» «Ja svært vakkert. Nu skal jeg hjælpe Dem, at De kommer paa rigtig sporvogn.» Mens de stod og ventet, skraadde to herrer over gaten. «Nei se, staar ni här,» sa den ene. «Godaften,» sa den anden. «Saa gaar vi vel opover sammen da? Har dere været nede og set paa korallerne?» «Der var stængt,» svarte frøken Jahrmann mut.
Den fattige ser sig om for hvert Skridt, han tager, lytter mistænksomt til hvert Ord, han hører af de Mennesker, han træffer; hvert Skridt, han selv tager, stiller således hans Tanker og Følelser en Opgave, et Arbejde. Han er lydhør og følsom, han er en erfaren Mand, hans Sjæl har Brandsår . . . . Og jeg talte rigtig længe om disse Brandsår, som min Sjæl havde.
Dale lo og svarte: „Personlig vilde det være mig en utsøkt nydelse at høre Dem si vor ven Schultz nogen rigtig drøie sandheter, Sir Ralph!“ Sir Ralph tilstod at det ogsaa var fristende for ham. „Vi maatte da naturligvis tydelig la ham forstaa, at om han ikke holder sig væk fra os herefter, vil der ikke bli vist ham nogenslags barmhjertighet.
Dagens Ord
Andre Ser