Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 26. juni 2025
«Jeg reiser jo ogsaa,» hvisket hun blidt. «Og vi kommer nok hitned igjen, Helge. Sammen.» «Du er altsaa bestemt paa at reise hjem? Aa Jenny er du ikke lei for det at jeg kommer saan og forstyrrer alle dine planer?» Hun gav ham et fort kys og sprang bort til tevandet, som kokte over. «Du da. Nei jeg var jo halvveis bestemt paa det fra før, ser du.
Og du og husker du den første morgenen? Du sa, alting var blit anderledes for dig, straks du kom ut. Saan som jeg var, da jeg kom hitned, du kunde ikke blit glad i mig dengangen, Jenny vel?» Hun strøk ned over hans kinder: «Men Helge gutten min det er jo det, som er den store forandringen at vi er blit glad i hinanden?
Og jeg synes forfærdelig godt om ham, Helge jeg er blit rigtig glad i din far.» «Ja far kan vist ha et svært vindende væsen, naar han vil. Og det at du er malerinde og saan » «Det er for din skyld, Helge, at han er glad i mig. Det er det.» Helge svarte ikke paa det. «Og mor har du bare set den ene gangen?» «Ja. Men kjære søte vennen min er du ikke sulten? Skal jeg stelle istand litt til dig?»
«Saa har De vel ialfald støtte av Deres far jeg mener, at han forstaar Dem vet, at De ikke maa gro fast i den skolen, naar De har et andet arbeide, som ligger Dem paa hjerte?» «Jeg vet ikke. Han var jo svært glad, jeg skulde faa komme ut. Men » Helge søkte litt. «Saan fortrolige har far og jeg aldrig været. Saa er det min mor.
Desuten hjemme pleier folk at like denslags. Vi som er hernede, vi ser saa meget.» Fransiska grep efter Ahlins cigaretetui, men han vilde ikke la hende faa det. De hvisket heftig sammen et øieblik. Saa slængte hun det fra sig: «Giuseppe!» Helge opfattet, at hun gav verten en besked om at hente cigaretter til hende.
Hun kjendte forbauset, at hendes egne hænder dirret, da hun tok imod det første blad. Og hendes hjerte var saa besynderlig frygtsomt sammenpresset. Det var som hun følte, der vilde ske en ulykke: hun blev ræd pludselig ved at tænke paa, at ingen maatte vite om dette besøk at hun ikke turde si det til Helge.
«Hvor er det fra?» spurte Helge. «Stenersgaten. Ja vet du, din far snakket om nogen billeder av dig som liten, som han hadde nede paa kontoret, og saa skulde jeg gaa ned og se paa dem da, skjønner du. Og saa saa jeg motivet fra hans kontorvindu og fik staa inde paa kassefabrikken ved siden av. Det er malt derfra ja jeg maatte komponere litt om paa det da, forandre litt .»
«Jamen Jenny liten da skulde du ikke ta dette saa haardt. Du er jo rent ophidset. og bitter. Ja, jeg husker nok, hvad du sa den dag, da Helge reiste.
«Du maa ikke være det Helge. Da gaar alt istykker. Jeg taaler ikke at bli mistrodd. Hører du jeg vilde lettere tilgi, at du bedrog mig, end at du tvilte paa mig » «Det vilde ikke jeg.» Han lo forpint. Jenny strøk haaret fra panden og tørket øinene: «Helge. Vi er jo glad i hinanden. Naar vi kom bort fra alt dette her og vi begge to vilde , det skulde gaa godt.
Under den bleke himmel laa byen, og Helge visste med et, at akkurat slik maatte Rom se ut ikke saan, som han hadde drømt sig den, men akkurat slik slik den var. Men alt andet han hadde set paa reisen hadde skuffet ham, fordi det ikke var saan, som han hadde tænkt det ut paa forhaand, mens han gik hjemme og længtet etter at komme ut og se det.
Dagens Ord
Andre Ser