Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 18. september 2025
Men Cesca begyndte at fortælle av sig selv: «Jeg har hat det saa vanskelig hele tiden, ser du. Det har ikke været greit for mig, kan du tro. Jeg var saa uforstandig, da jeg blev gift paa mange maater. Jeg tok jo Lennart, fordi Hans begyndte at skrive til mig, da han var blit separert, og han skrev, at nu vilde han ha mig, og jeg var ræd ham og jeg vilde ikke op i det der igjen.
Og hun satte sig til at skrive til ham. Det var bare etpar timer hun hadde været hjemme. Og det var blit saa uendelig fjernt og rart, alt hun hadde levet dernede. Saa uten sammenhæng med hendes liv her i hjemmet før. Og nu. Brevet blev bare klagende længsel. Jenny hadde leiet atelier. Og hun gik der og ordnet og satte istand. Om eftermiddagen kom Kalfatrus og hjalp hende.
Eller om hun skulde reise fra byen ta ind paa hotel etsteds, skrive efter Helge faa snakke med ham i fred. Hvis de bare kunde faa være sammen igjen en stund de to alene. Hun prøvet at tænke paa deres vaar dernede, og hun husket varmen og den grønne kampanje og de hvite blomster og den sølvfine dis over fjeldene og sin egen glæde.
Sig naar du reiser og hvem vei og om du vil ha jeg skal komme og møte dig eller om der er noget andet jeg kan hjælpe dig med. Jeg er noksaa lei for det du fortæller, men jeg vet jo, du er forholdsvis vel rustet til at staa for en støit. Vil du være saa snil at skrive til mig, om der er noget mere, jeg kan hjælpe dig med. Du vet, jeg vil være glad for at kunde gjøre dig en tjeneste.
Når Jens Olaj slog Stalddøren hårdt i nedenunder mig, eller en Hund kom ind i Baggården og begyndte at gø, gik det mig gennem Marv og Ben som kolde Stik, der traf mig allevegne. Jeg var temmelig forkommen. Dag efter Dag stræved jeg med mit Arbejde, undte mig knapt Tid til at sluge min Mad, førend jeg atter satte mig til at skrive.
I næste sekund laa den vesle tyksakken paa sin bag og sprællet med benene borte i krogen ved pengeskabet. Der gled et blegt smil over Hahns strenge ansigt: «Kom her med regningen, De kaptein Ratje. Jeg skal skrive paa den, saa kan De hæve pengene ude ved kassen. Og saa kan De hilse Trumpen fra mig, at De skal have slæbningen for den kullasten som kommer i næste uge.
Jeg synes næsten, det er hjerteløst at skrive om det til dig, Jenny, for du er saa meget bedre end jeg, og det var saa fortvilet og grusomt, at du skulde miste den lille gutten din og jeg synes ikke, jeg har fortjent, at jeg skal bli saa lykkelig og faa opfyldt det jeg har ønsket mest altid, men jeg skal altsaa ha en liten.
Gjæld har vi og, naturligvis. Saa vilde jeg skrive engang og be papa om nogen hundrede kroner. Men jeg fik ikke lov.
Det lysner mer og mer, jeg kan halvvejs skælne Fyrdirektørens Bekendtgørelse nede ved Døren, og ved Vinduet er det allerede så lyst, at jeg til Nød kunde se at skrive. Og jeg går straks i Gang med at renskrive mine Papirer.
Men jeg mener, hvor længe har du været besluttet paa, naar har du bestemt, at det skulde være nu » «Jeg bestemte det isommer paa Tegneby.» «Jeg vilde ønske, du hadde sagt mig det før, Jenny,» sa Gram. Og endda hans stemme var lav og rolig, skar den gjennem hendes sjæl. Hun sat litt. «Jeg vilde si dig det, Gert. Ikke skrive men si det.
Dagens Ord
Andre Ser