United States or Curaçao ? Vote for the TOP Country of the Week !


Ved sidste aarsmøte rapporterte samfundets formand, at der var 70 prestekald ledige og at et næsten saa stort antal prester gaar uten arbeide. Hvad er skyld i denne tingenes tilstand?“ „Gamle Olson har ret,“ sa Petter Hendrickson. „Vore menigheter er blit ’young men crazy’.“ Pastor Reierson fortsatte dog at betjene menigheten utover sommeren, da han intet kald hadde at flytte til.

Med hensyn til prestevalget vilde han si, at der var nogen som hadde nævnt hans navn i forbindelse med prestevalget i Glenfield, men det burde de ikke tænke paa nu. Han skulde nemlig snart reise til Europa for at fortsætte sine studier og maatte vel ogsaa snart flytte fra Ottawa menighet. Imidlertid var det ham en glæde at anbefale en ung mand til menigheten.

Hver rytter brukte tre hester og tilbakela samme distance, ingen stanset mere end de faa sekunder det tok at skifte hest og flytte postsækken fra den ene sadel til den anden.

Han fulgte derfor Vennernes Opfordring til at flytte til Hovedkvarteret i de Par Uger, der endnu kunde være tilbage, og Stedet egnede sig godt til at berolige hans Nerver de utalligeForretninger“, som her optog alle, og hvoraf ogsaa han fik sin Del, gav ham ikke Tid til at henfalde i Grublerier over sine egne personlige Følelser.

»Der kan De sesagde hun, »nu kan De bare se: Man kan vippe Dem blot med en liden Rynke i Panden, gøre Dem flad, bare ved at flytte sig lidt bort fra Dem . . . .« Hun lo drillende, skøjeragtigt, med aldeles lukkede Øjne, som om heller ikke hun holdt ud at blive set . »Nej, men du store minbused jeg ud, »nu skal De bare seOg jeg slog Armene heftigt om hendes Skuldre.

WERLE. , kunde jeg jo ha' sparet min gang her op. For da nytter det vel ikke at spørge dig, om du vil flytte hjem til mig igen? GREGERS. Nej. WERLE. Og ind i firmaet går du vel ikke heller? GREGERS. Nej. WERLE. Godt. Men da jeg nu agter at indgå nyt ægteskab, vil boet bli' skiftet imellem os. WERLE. Du ønsker det ikke? GREGERS. Nej, jeg tør ikke det for min samvittigheds skyld.

HJALMAR. , er det jo bra'. Ja, spiser vi her. GINA. Ja ja da; men det haster ikke med at dække endnu; du kan godt bruge bordet en stund til. HJALMAR. Å jeg synes, du ser, jeg sidder her og bruger bordet alt det jeg kan! GINA. For er du fri siden, ser du. Hjalmar! HJALMAR. ? EKDAL. Er ræd, vi kommer til at flytte vandtrauget lige vel.

Men der er dog noget, du kan gøre for os! Hvornaar flytter du ud i din Sommervilla?“ „Om en Maanedstid, antager jeg maaske ogsaa lidt før! Men hvorfor spørger du?“ „Det vilde være godt, om du kunde flytte noget tidligere ud

Hun følte sig saa tør og haard, som hun aldrig vilde komme til at graate mere. En uke senere kom Gert Gram. Da var hun saa træt og likeglad, at hun tilsyneladende kunde være i godt humør. Om han hadde foreslaat hende at flytte over paa sit hotel, hadde hun gjort det. Og hun fik ham til at gaa med sig i teatrene og spise aftens ute og ta til Fredensborg en dag i det vakre veir.

Jeg blev nysgærrig og kunde ikke mine Øjne bort fra den Avis; jeg fik den vanvittige Idé, at det kunde være en ganske mærkelig Avis, enestående i sit Slags; min Nysgærrighed steg, og jeg begyndte at flytte mig frem og tilbage Bænken. Det kunde være Dokumenter, farlige Aktstykker, stjålet fra et Arkiv. Og der foresvæved mig noget om en hemmelig Traktat, en Sammensværgelse.