United States or Togo ? Vote for the TOP Country of the Week !


Men nu er der netop anledning for dig til at bli' uafhængig, din egen herre i et og alt. GREGERS. ? Og hvad måde ? WERLE. Da jeg skrev dig til, at du nødvendig måtte komme ind til byen nu straks hm GREGERS. Ja, hvad er det egentlig, du vil mig? Jeg har hele dagen gåt og ventet at vide det. WERLE. Jeg vil foreslå dig, at du går ind som deltager i firmaet. GREGERS. Jeg! I dit firma?

Her kommer Ratje og jeg op paa kontoret fredelig og ordentlig for at snakke om forretninger, og saa kommer jeg til at ytre et par uskyldige bemærkninger om rent ligegyldige ting, og saa flyr Hinken paa mig og slaar mig helseløs. Stakkars Hahn maa jo kunne forstaa, at ethvert samarbeide mellem firmaet og os er en umulighed efter dette. Vi er jo ikke trygge for livet engang paa den maade.

WERLE. , kunde jeg jo ha' sparet min gang her op. For da nytter det vel ikke at spørge dig, om du vil flytte hjem til mig igen? GREGERS. Nej. WERLE. Og ind i firmaet går du vel ikke heller? GREGERS. Nej. WERLE. Godt. Men da jeg nu agter at indgå nyt ægteskab, vil boet bli' skiftet imellem os. WERLE. Du ønsker det ikke? GREGERS. Nej, jeg tør ikke det for min samvittigheds skyld.

Bills eventyr paa denne turen var ikke hermed tilende. Sammen med to mænd blev han som fortrop sendt til Leavenworth, forat firmaet kunde ha gjort regnskapet færdig over alle mændenes tilgodehavender, naar de tre lastetog kom frem. For at undgaa indianerne laa de i skjul om dagen og red bare om natten.

Kunde det være mulig, at firmaet havde faaet greie paa de filleprocenterne, som han pleiet at stikke i arbeidsformanden deres, denne Trumpen som han kaldtes; eller var de kommet under veir med, at han pleiet at kulle «Styggen» fra firmaets kulskuder, uden altid at huske det ved opgjørene. Eller

«Ja at ikke Hinken sprak af sinne, det skjønner jeg ikkesagde Jonas om lidt. «Aa, du ved, han vilde nok helst givet mig en paa det andet øie ogsaa han. Men Hahn er svært ræd for skandaler, og det er nu ham, som har mest at sige i firmaet, saa Hinken fik bare tieAtter sænket tausheden sig over os. Det var en lang stund før Jonas hævet glasset: «Skaal karer

Ratje, den hædersmand, den fuldtro ven, skulde være hans vidne for Gud og mennesker paa, at han, Hansen paa «Trygg», var mand for at mestre slig en snigende, pengegrisk kjæltring, hvilket det nu var hans agt at bevise ved øieblikkelig at fordre de omtalte penge tilbage af firmaet. Hansen sjanglet opover almenningen.

Havde han ikke i sidste kulopgjøret noteret de to ton kul, som han og Ratje var blevet enige om skulde gaa af som «svindIntet under, at da Ratje stod oppe hos Hahn & Hinken paa kontoret og fik den salve midt i synet, saa havde han paa et hængende haar forsnakket sig og røbet visse transaktioner som firmaet helst ikke skulde have sin næse i.