Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 7. juli 2025
Jenny sa ikke noget. «Vi saa Gram inde paa Nazionale. Uf Jenny, han var gyselig. Har du kjendt no værre!» «Jeg synes aldeles ikke, han er gyselig. Han er klodset, stakkar. Akkurat som jeg var i førstningen. Saanne mennesker, som gjerne vil more sig og ikke kan.» «Jeg kom med toget fra Florens i formiddag,» hermet Fransiska og lo. «Uf. Hadde han endda kommet i aeroplan.»
Nei tak Jenny, lad mig gjøre det. Hvis du vilde lægge paa duken Ja du vet det, jeg visste jo det.» Jenny dækket stilfærdig tebordet til fire. Fransiska bredte teppet over sengen og hentet ind roserne. Hun stod og famlet foran i kjolebrystet tok frem en konvolut og dreiet den mellem hænderne. «Hun hadde møtt dem i Thiergarten, skriver hun.
«Hun var i København for to aar siden sang med Ellen Bech. Jeg kendte hende ganske godt. De kender hende, frøken Jahrmann?» «Min søster kjendte hende,» sa Fransiska. «Ja De traf jo min søster Borghild i Berlin. Liker De frøken Eck fru Hermann heter hun jo forresten nu.» «Hun var en meget sød pige nydelig. Og ualmindelig lovende .» Fransiska sakket agterut med Hjerrild.
Himlen var litt gulere ute over havens trækroner, og fuglene pjutret søvnig derute. Og de samme tanker var der i det samme øieblik. Jenny skjønte, at hun fik neppe sove mere den natten. Og resignert gav hun sig paany til at tænke dem igjennem. Heggen reiste og oberstløitnant Jahrmann og hans ældste datter kom tilbake. Og de reiste igjen til en gift søster av Fransiska.
«Nei.» Og hun kysset ham paa munden og bøiet hans hode ned og kysset ham bak begge ørerne. «Men Fransiska da du Helge,» sa Jenny pludselig, mens de sat og snakket ved et glas likør efter kaffen. «Ja! Ja du visste det vel paa forhaand; hun hadde vel skrevet det til dig?» Jenny rystet paa hodet. «Ikke et ord.
Jenny flyttet portrættet av Fransiska op paa staffeliet. Den hvite blusen og det grønne skjørtet stod haardt og stygt nu. Det maatte dæmpes. Ansigtet tegnet bra stillingen var god Ialfald var nu dette med Gram ikkeno at bli høitidelig for. Hun maatte da ved gud engang begynde at bli naturlig.
Han forlangte syv lire, men jeg fik den for fire. Tror De ikke, det var billig?» Han stillet tingesten paa bordet. Fransiska saa foragtelig paa den: «De koster halvanden paa loppetorvet. Jeg hadde med etpar slike til hver av pikerne hjemme ifjor.» «Manden paastod, den var antik,» indvendte Helge spagt. «Det gjør de altid naar de ser, folk ikke skjønner sig paa det. Og ikke kan italiensk.»
«De synes ikke, den er pen?» spurte Helge nedslaat og tullet om det røde silkepapiret igjen, «synes De ikke, jeg kan gi min mor den?» «Jeg synes altsaa, den er grusom,» sa Fransiska. «Men jeg kjender jo ikke Deres mors smak.» «Gud vet, hvad jeg skal gjøre med den da » sukket Helge. «Gi den til Deres mor, De,» sa Jenny Winge. «Hun blir nok glad, De har husket paa hende.
Etterhaanden var han kommet til at fortælle hende svært meget om sig selv om sit arbeide, om de vanskeligheter, han mente han hadde baade i ydre omstændigheter og i sit eget væsen. At Jenny Winge ikke snakket om sig selv, la han neppe merke til, men nok at hun undgik at drøfte problemet Fransiska Jahrmann med ham.
Saa la jeg mig, da jeg kom hjem. Jeg er aldeles utsovet nu nu skal jeg op!» «Vent litt, her er saa koldt jeg skal ta og lægge i for dig.» Fransiska tændte lampen paa bordet. «Du kan jo bare skrike paa signoraen neimen kom hit, Cesca, faa se!» Jenny satte sig op i sengen. Fransiska stillet lampen paa natbordet og dreiet sig langsomt i lyset.
Dagens Ord
Andre Ser