United States or Botswana ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og da de røde flammer steg og slikked, og Roma sank i brune resters støv, da råbte jeg med høj og vældig røst, og maned Catos frænder op af graven; og tusend ånder kom og fulgte kaldet, tog liv og rejste Roma af sin aske. Ingen guder maner forgangenheden op i dagens lys, og fortids ånder stiger ej af graven.

Idet rydningen sank under dem, hørte de Longley si: „Sir Ralph, har jeg tilladelse til at gi de fyrene dernede en liten lærdom tilslut?“ „Hvordan mener De?“ „Jeg hadde lyst til at slippe ned den bomben jeg har i kanonen, akkurat saa nær maskinen at de bestene paa platformen kunde bli oversprøitet av jord og støv uten at bli saaret. Faar jeg lov?“ „Værsaagod! Det skræmmeskuddet vil de ha godt av.“

«Ja nei her ser vel ut jeg har ikke faat tørket støv her paa mange dagesnakket fru Gram. «Vi er aldrig i denne stuen til hverdags nemlig, og jeg er uten pike fortiden. Hende jeg hadde, maatte jeg jage den værste lortsubbe, og saa svarte hun igjen ja saa sa jeg, hun kunde dra sin kos, jeg. Men faa en ny nei det er ikke raad, ser De og like gærne er de forresten allesammen da for den saks skyld.

Men naar nu jeg engang vover Tankerne at give Rum: Han, som boer herovenover, hvilken Deel mon Han vel ejer i den hele Lykkes Sum, som paa Mennesket kan falde? og hvormeget deri vejer det som Folk Tilfælde kalde? ...o naar Sligt jeg tænker paa, mine Tvivl som Møllestene hvirvlende i Hovdet gaae, knusende min Barndoms rene skjære Tro til Støv og Røg, og min Tunge maa dem tjene viljeløs til gudløst Spøg.

Det var en bror av hendes virkelige far, med sin kone og sine smaapiker. Han hadde bodd i Amerika og hun hadde aldrig set ham, og han var død, og billedet stod der, og ingen tænkte paa det, og hun tørret støv av det hver dag og saa ikke paa det, og det var som en anden nipsting. Hun kom ind paa sit lille rum og begyndte at ta ned haaret. Løiet for sin mor hadde hun jo altid.

Først feiet hun med en kost, og saa krøp hun rundt og rotet under møblerne med en harelabb efter saanne smaa dotter av støv i krokene du vet, og saa skurte hun, og saa tørket hun støv, og gud fri dig saa klodset hun tok paa det alting.

Tag denne pæl; med den jeg spidded morgenstjernens øje; tag tag, og ram den tvers igennem liget, mister det sin magt, og jeg er fri. Det ske, du sjæl, hvem jeg i had har elsket! Afryst dit støv og med mig til glemsel! Halvt jeg falder for min egen, halvt for fremmed hånd. Nemesis har gjort sin gerning. Dølg mig, dødens mulm! Mørke Styks, løft nu din bølges hoved højt og svulm!