United States or Micronesia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Lokket var brutt op, og hans private papirer laa strødd omkring. „Ved Jupiter, tyveri!“ ropte han. „Men hvad i alverden er det de har villet

Han vilde til at gaa bort fra vinduet igjen, da Jack grep ham i armen og ropte: „Se, der er han igjen!“ Longley vendte sig raskt og saa i den retning Jack pekte. Og nu var det ingen tvil om at der virkelig var en mand. Han var kommet ut fra træklyngen, de kunde tydelig se ham. Igjen hævet han armen og gjorde en vinkende bevægelse. „Hvad i alverden skal dette bety?“ spekulerte Longley.

Hvad er dette?“ spurte Dale. Der var kommet en ny lyd sammen med motorernes summen, en slags søvnig fossedur, foraarsaget ved vindens voldsomme fart mot vingerne og skroget. „Nu faar det være nok,“ mente Longley. Dale saa paa viseren som angav farten, og ropte: „Ved Jupiter! nu har vi næsten 150 km. i

En eftermiddag, da han kom ut av teltet sit, fik han øie paa en indianer, som var ifærd med at stige op paa hesten hans, mens den rødes eget elendige øk stod med hængende hode ved siden av. Skjønt indianeren var fuldt bevæbnet, og Bill var alene i leiren, grep gutten uten betænkning geværet sit og ropte: Holdt, hvad har du med hesten min at gjøre?

Hun sprang op de sidste trin og ropte Helges navn. «Det er ikke Helgesvarte han. Det var Helges far. Jenny stod aandeløs hos ham og strakte ut hænderne: «Gert hvad er det er der hændt noget galt ?» «Hysch, hysch Jennyhan tok hendes haand. «Helge er reist reist til Kongsberg til en ven en skolekamerat, som er læge der. I besøk.

Mon ikke det skulde ha været tyvens?“ tilføiet Longley. „Ved Jupiter! Jeg tror du har ret, gutten min!“ ropte Dale. „Men hvis det var ham, kan vi saa ikke faa stoppet ham et eller andet sted?“ spurte Kerr. „Uheldig at vi ikke kan beskrive bilen,“ bemerket Longley.

Hun bladet og læste her og der. Det var Leopardis hymne til Italien, som Gunnar var saa begeistret for. Hun læste den. Margen var svart av gloser og blækflekker. Det var som en hilsen fra ham inderligere end nogen av hans breve. Han ropte paa hende, ung og sund og fast og virkelysten. Han bad hende komme tilbake til livet og arbeidet. Ja om hun kunde ta sig sammen og begynde at arbeide igjen.

Barna sprang omkring og lekte, og ind iblandt maatte de rope til forældrene og spørre om forskjellig. „Var dette træ her da vi bodde her, papa,“ ropte Marie. „Ja, det træet plantet jeg som en bitte liten busk dagen efter du blev født,“ sa faren. Hun maatte bort og staa ved siden av træet, men hun fandt at det hadde vokset meget hurtigere end hun.

Nu kan jeg ogsaa se røkskyerne,“ ropte Tony. „Der kom tre like efter hinanden.“ Longley hadde ogsaa set disse. Aeroplanet styrtet nu avsted med saa stor fart at de snart tydelig kunde iagtta den scene de saa ivrig hadde speidet efter.

Sir Ralph nikket smilende, ropte saa temmelig ironisk, men klart og tydelig over til dem paa flyvemaskinen: „Nei se, goddag, hr. professor!“ Tyskeren vak op ved denne uventede hilsen, og pustet kinderne op, saa øinene bare blev to streker i det fete, dorske ansigt. Han hadde vanskelig for at finde et passende svar, foretrak derfor at late som om han ikke hadde hørt rigtig.