United States or Switzerland ? Vote for the TOP Country of the Week !


Mon ikke det skulde ha været tyvens?“ tilføiet Longley. „Ved Jupiter! Jeg tror du har ret, gutten min!“ ropte Dale. „Men hvis det var ham, kan vi saa ikke faa stoppet ham et eller andet sted?“ spurte Kerr. „Uheldig at vi ikke kan beskrive bilen,“ bemerket Longley.

Ikke jeg for min part,“ svarte Longley, og da Kerr nikket samtykkende, tilføiet Longley: „Hvad jeg hadde lyst til, Dale, var at gaa indom fabrikken paa hjemveien og faa de utkastene i pulten din. Jeg tror det vilde være fornuftig at se dem igjennem litt nu mens vi har alt dette i hodet endnu. Jeg kunde ta papirerne med mig hjem og gaa igjennem dem imorgen tidlig før jeg kommer paa fabrikken.“

Det er i hvert fald bare maskinskade. De kan ikke ha sunket,“ bemerket Dale. „Hvad de behøver, er vel at komme paa slæp. Men,“ tilføiet han smilende, „jeg tror ikke vi kan paata os at ha det skibet hængende efter os i et taug.“ „Kanske vi snart faar et telegram til,“ sa Jack. Longley nikket og satte sig til frokostbordet, da pludselig Sir Ralph ropte fra forkahytten.

Sir Ralph vendte sig smilende: „Kom selv og se.“ Tilføiet saa til Dale: „Mon vi ikke burde styre litt nærmere?“ Dale var enig; og da han hadde tat Longleys plads ved hjulet, svinget han aeroplanet i retning mot høiden over rydningen. Longley stod imidlertid aldeles fordypet og stirret gjennem kikkerten paa det fremmede aeroplan. Det gik et par minutter før han uttalte sig.

Jeg antar deres plan er hvis da ikke denne tyven blir fakket, og vi faar vore papirer tilbake at bygge en flyvemaskine efter vore tegninger, og saa gjøre den samme flyvning som vi har uttænkt.“ „Men hvad er det det gjælder?“ Det var Longley som spurte. „Naa ja,“ tilføiet han raskt, „jeg husker nu at du jo ikke har lov til at fortælle mig det.“

Vi skal snart være der nu,“ tilføiet Longley. „Du har ret, Longley. Vi gaar like paa stedet,“ ropte Dale straks efter. Gutterne skyndte sig over til det forreste vindu hvor Sir Ralph stod. Midt for aeroplanet, men tilsyneladende endnu langt borte, pekte en tynd stang med et klart, hvitt lys op i luften. Det var lyskasteren paa fabriktaket.

Og nu har vi netop hørt fra politiet,“ tilføiet Dale, „at denne interessante herre ogsaa har bestjaalet Dem.“ Sir Ralph nikket mørk. „Kanske De vil berette hvad der er hændt hos Dem, saa kan vi sammenligne begivenheterne,“ sa Dale. Sir Ralph tok sig sammen. „Godt. Da jeg kom hjem fra en tur iaften, fortalte de andre tjenere mig at denne humbugmakeren av en opvarter ikke var at finde noget sted.

Flyveren nikket samtykkende. „Nu har vi naadd 180 i timen!“ Longley maatte rope for at overdøve larmen, og tilføiet saa til Sir Ralph: „Den kan endda litt til; men vi vil ikke drive den længer den første dag.“ Litt senere foreslog Dale at sagtne farten litt igjen. „Tilbake til 150 i timen.

Tegningerne er saa absolut i orden, saa det vil være lettere og hurtigere for dem at bygge den flyvemaskinen end den vi skal ta fat paa,“ tilføiet Longley. „Mens de har sine tegninger aldeles færdige, blir vi nødt til at gjøre et par nye til nogen smaa forandringer i vor. Og det vil jo spille en stor rolle hvem som blir færdig til at starte først.“

Føreren satte et truende ansigt op og sa paa gebrokkent engelsk: „Papirer! Forstaar? Papirer!“ Saa gjorde han en pause, saa skarpt paa dem og tilføiet: „Skatten! Penge! Forstaar hvad?“ Tony sa ingenting, stod der bare blek og bestemt, mens Jack rystet paa hodet og svarte lavt men tydelig: „Forstaar ikke.“ Manden gjentok utaalmodig sine spørsmaal. Jack rystet fremdeles uforstaaende paa hodet.