United States or Canada ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jeg antar at vi skal kunne se Kanalen naar vi har fløiet i tre kvarter. Og saa skal jeg passe paa at dale i ret tid til at faa et glimt av den engelske kyst før vi forlater den.“ Dale holdt sit løfte. Under dem, og ikke mere end 4-5 km. borte, laa kystlinjen ved Dover. De store klipper der saa fra deres høide ut bare som smaa, ubetydelige hauger.

Som om Nordmænds eller Danskes og Franzosers kjække Border kunde see sin Roes forvanskes, sig beundret ei, men hadet, laa den eensom der og baded, sit, med gabende Kartover rundtomkring besatte, Bryst midti Rhedens grønne Vover, fjernest ifra Englands Kyst, liig en Svane uden Mage og af Flokken glemt tilbage.

Det var sig en nat; jeg læned mig tyst op imod snekkens side; mine tanker stævned mod Norges kyst alt med de måger hvide. Da hvisked to røster bag ved min ryg; jeg vendte mig om; det var ham og hende; de mig ikke; jeg sad tryg; dog kunde jeg begge kende.

Men ved daggry næste morgen var de alle paafærde, og fik da se at de hadde naadd det sted de styrte imot, den vide munding av den store Omano-flod paa den nordøstlige kyst av Syd-Amerika. „Men elven er jo brun!“ ropte Jack. Sir Ralph forklarte at den hadde denne farve fordi den i sit hurtige løp førte med sig en hel del jord. „Og nu skal altsaa kursen sættes mot øst-nord-øst?“ spurte Dale.

MARGIT. Imorgen drager vel Gudmund herfra, han drager vel ud i den verden vide; jeg sidder igen med min husbond, og da ; mig vil det som blomsterne små, som den fattige urt, som det knækkede strå, jeg har kun at visne og lide. Og barnet skued med undrende lyst over berg og sjø, over dal og kyst.

De fløi nu paralelt med den takkede og litet indbydende arabiske kyst. Fjeldene steg ret op fra vandet, og fortsatte saa langt fremover som de kunde

Højt er taget, ligt en himmel, tordenskybelagt; skyggers skarer, skyggers vrimmel, ånders vilde jagt, hvirvler sig forbi og suser, som når havets bryst drager stormens vejr og knuses mod en stenet kyst. Dog, midt i denne vilde vrimmel titter stundom frem blomstersmykte børn og synger om et halvglemt hjem.

Den druknende endskønt foruden håb sig klynger fast dog til de knuste planker; og sluges vraget af den våde grav, og er det sidste skimt af redning svunden, den sidste planke han med sidste kraft omklamrer, synkende med den til bunden. AURELIA. Men hvis en gæstmild kyst tilsmiler ham med grønne lunde langsmed havets vove, da vågner håbet atter i hans barm, han stræber did, imod de lyse skove.

Men klokken halv seks, da gutterne vaaknet av lyset som strømmet ind gjennem skylightet i soveværelset, var der en eiendommelig utsigt fra taarnvinduet. Alt land var forsvundet. Man saa bare ned paa en umaadelig vandflate, som skinnet som glas i morgensolen. Til venstre saa man utydelig en taaket, sort linje som antydet en eller anden kyst.