United States or Saint Helena, Ascension, and Tristan da Cunha ? Vote for the TOP Country of the Week !


Heroppe vi skilles; hist tør ej lig og levende sammen. Hvi røver du min tid, der er kort? Jeg har kun mørkets timer til at handle; mit værk er mørkets; jeg er mørkets bud. Men hvor er Catilina? CURIUS. Ham du søger? FURIA. Ham søger jeg. CURIUS. Forfølger du ham endnu? FURIA. Hvi stod inat jeg op ifra de døde, hvis ej det var for Catilinas skyld?

ELINE. Hos mig? NILS LYKKE Vort første møde har forvisset mig derom. ELINE. Og I besværer eder derover? NILS LYKKE. Nej, ingenlunde, men jeg ønskede dog at se eder mildere stemt. NILS LYKKE. Jeg er viss derpå; thi jeg bringer eder et kærkomment budskab. ELINE Og hvilket? NILS LYKKE Mit farvel. I forlader Østråt snart? NILS LYKKE. Endnu inat.

«Det tror jeg ikke, du menerHun smilte bare. «Ikke altidsa Gunnar. «Det er vel ikke nogen, som mener det samme altid » «Jo altid naar man er ædru. Som du sa inat, man er sommetider ikke ædru, selv om man ingenting har drukket .» «Nu naar jeg engang imellem føler mig ædruHun brøt av og tidde. «Du vet det samme som jeg vet. Du har visst det altid.

Men inat gaar jeg ut paa Peterspladsen og hører paa springvandenes ekstatiske musik som aldrig tier, og drømmer min egen drøm . Ja Jenny, for nu er du min drøm, og jeg har aldrig hat anden . Ak drømmen, drømmen . Men om dit barn hadde levet, saa hadde han ikke blit det du drømte, da du holdt ham i armene dine og du gav ham dit bryst, Jenny.

Jeg passerer Ingebret og Teatret, drejer af ved Logen og tager nedover til Sjøen ved Fæstningen. Atter finder jeg mig en Bænk og begynder at spekulere påny. Hvor i alverden skulde jeg Hus inat? Fandtes der et Hul, hvor jeg kunde smutte ind og skjule mig til det blev Morgen?

«Det gjør De nokHun tænkte sig litt om. «Hvis De har lyst kan De ikke se op til os drikke te. Vi bor i Via Vantaggio 111 Cesca og jeg pleier at være hjemme om eftermiddagen.» «Tak, det vilde jeg forfærdelig gjerneHan stod litt. «Ja godmorgen da. Og tak. Tak for inatHan rakte hende haanden. Og hun gav ham sin smale, magre: «Selv tak