Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Opdateret: 8. maj 2025
»Det er Universitetet«, svarede Præsten corrigerende. »Der kommer en af Pallas Athenes Sønner, en ung Rus«, tilføiede han, idet han pegede paa en fire Aars Purk, der kom os i Møde, gnavende paa et stort Æble.
Og De har ikke seet hende i Danmark? Landet er da ikke saa stort. Jeg har hele Tiden levet i England. Ei, ei! ja, jeg syntes nok, der var kommet saadan ligesom noget Engelsk ved Dem. Jeg fik ham til at tale om Oversvømmelsen, og hvad Skade den tilføiede de stakkels Beboere. Det var dog nok kun de to Gjæstgivere og Eierne af de tre Huse ved Floden, der kom til at lide noget Tab.
Dagen før sin Død havde han bedt mig at komme til sig. Det skar mig i Hjertet, at jeg maatte sige ham, at der næppe var nogen Sandsynlighed for, at Konsistorium vilde give sit Samtykke hertil. Jeg tilføiede, at han behøvede jo ikke at begraves fra nogen Kirke; det kunde jo ske fra Kapellet paa Kirkegaarden.
Hvorfor udbrød hun og vendte sig mod mig med taarefyldt Blik hvorfor maa jeg da ikke elske jer begge? .... Jeg gjør det vel paa forskjellig Maade I er jo ikke ens og Forholdene er ogsaa nu helt anderledes. Maaske jeg i Grunden elsker dig mest Aa Minna! Og er mest forelsket i ham, tilføiede hun sagte, idet hun saae ned.
-Han fyldte tyve Aar forleden, sagde han. Grevinden blev ved at tie, og Greven tilføiede, mens han gav sig til at lege med Kniven: -Han var allerede helt voxen ifjor. -Det kan jeg forstaa, sagde hun. Og uden at tænke over det, helt distræt tilføiede hun: Naar skal han herhjem? Greven greb det: -Mener Du ogsaa, det var paa Tiden? sagde han.
Og da Baron Dannenberg stod konsterneret, med aaben Mund, tilføiede hun leende: -Ja, Baron, min Stedsøn en Søn af min Mands første Ægteskab ... Skal vi gaa ud til de andre? Fyrstinden tog Carl Urnes Arm, da de stod ud af Vognen, og oppe i Logen lod hun ham sætte sig ved Siden af sig. Salen var næsten ganske tom det var Mellemakt. Fyrstinden lagde Kikkerten bort og begyndte at snakke med Carl.
Du er kommen her Minna var lige ved at gjøre den samme overflødige Bemærkning, som Moderen havde givet til Bedste overfor mig, men havde Aandsnærværelse til at skyde et »pludselig« ind: Du er kommen #pludselig# til Dresden. Og idet hun gjenvandt sin Fatning og for første Gang saae sikkert paa ham, tilføiede hun: »I det Brev, som du sendte mig for en fjorten Dages Tid siden, stod der Intet derom.«
Nei, det er virkelig sandt, alene vilde vi ikke plage Dem, især herude, hvor der er saa meget andet, De kunde have Lyst til med Deres unge Ben. Men der kommer en ung Dame, hvem vi netop ogsaa gjerne vil skaffe lidt ungdommeligere Underholdning, end vi selv kan byde. Og De vil ikke fortryde at gjøre hendes Bekjendtskab haaber jeg da. De sidste Ord tilføiede Fruen med et skjælmsk Blik.
»Men De har rigtignok Ret«, tilføiede Andrea Margrethe med et Suk, det er græsseligt at tænke sig, at vi skal kjøre ind i Roskilde i en saadan Dragkiste: alle Folk vil da vende sig om og see efter os.« »Hvem tror De vil see paa Slæden, naar De sidder i den?« spurgte Corpus Juris.
Og vi vil heller ikke blive borte for bestandig, tilføiede jeg hurtig.
Dagens Ord
Andre Ser