United States or Sierra Leone ? Vote for the TOP Country of the Week !


Sir Ralph saa ut gjennem taarnvinduerne og fik se de fire propeller begynde at gaa rundt. Dale saa paa klokken. Den var akkurat halv tre. Saa flyttet han haandtaket paa den lille maskintelegraf som var fæstet ved siden av styrehjulet. En liten klokke ringte, og Kerr saa den røde viser paa skiven foran sig svinge rundt, indtil den viste paa fuld fart forover.

Jagt paa SlaveskibeHvad betyder dette vel, at mig saa bekjendt det lyder? Hvad betyder, at jeg ikke frem kan gribe hvad jeg veed er i min Sjel, men som i dens Dyb sig skyder? Men vilkaarligen at tvinge frem som Syn den havte Drøm er at ville daarlig bringe Klokke, sjunken i en Strøm, til deri som før at klinge.

Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker af den . . . . Jeg ligger vågen min Kvist og hører en Klokke nedenunder mig slå seks Slag; det var allerede ganske lyst, og Folk begyndte at færdes op og ned i Trapperne.

Men saa tyst paany var alt, at hver enkelt moden Draabe, som i Lønnebladets Kaabe ovenover mig nedfaldt, næsten som en Klokke klang i den hvalte mørke Gang. Da medeet før Foden kunde atter hæve sig til Skridt, mens jeg standsed for at grunde paa en Mistro endnu lidt.

Til det med en gang blinket som en stjerne etsteds ute paa høiderne bak byen; der var en rute allikevel, som fanget den første solstraale. Og der var mørkt løv, som tændtes olivengyldent derborte. En liten klokke gav sig til at klemte nede i byen. Frøken Jahrmann kom bort og hældet sig søvnig ind til sin veninde: «Il levar del sole

Overmaade sindrig,“ sa Sir Ralph beundrende. Dale forklarte videre at der paa styreplatformen ogsaa var en klokke som varskodde naar instrumentet her mottok et traadløst telegram. „Men hvad i al verden er dette?“ ropte pludselig Sir Ralph. De andre brast i latter.

Klokken seks præcis, da han vidste, at Familien var færdig med at drikke Eftermiddagskaffen, stod han uden for den elegante Lejlighed, som Repins beboede i Konushennaia-Gaden. Han trykkede paa den elektriske Klokke og havde næppe faaet spurgt, om Familien var hjemme, førend han hørte hurtige Trin, og Tania stod foran ham, smilende og med udstrakt Haand.