Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 10. oktober 2025
Nei for det er da ikke noget at bli sint for hvorfor skulde jeg ikke fortælle Dem, at jeg tror, jeg er forelsket i Dem? Jeg kunde ikke la være at røre ved Deres haand jeg maatte kjende, at den var virkelig. Ja for jeg synes, det er saa merkelig, at De sitter der. Jeg kjender Dem jo sletikke.
Og det vesle hodet hans naar han laa og fik bryst hos mig og klemte næsetippen sin flat og det banket oppe i den der fontanellen, og det tynde, dunete haaret han hadde noksaa meget haar, da han blev født mørkt . Jeg syntes, han var deilig jeg. Aa hele den vesle skrotten hans. Jeg tænker jo aldrig paa andet. Jeg kan kjende den i hænderne mine.
Den største del av lykken det er at elske.» «Hm. Det er vist en skral lykke, Gert, at elske naar man ikke blir elsket igjen.» Han sat taus en stund og saa ned. Til han sa, næsten hviskende: «Stor eller liten det er en lykke. At kjende et menneske, om hvem man tror bare, bare godt.
Men i sydbakken skinnet løvtrærnes nakne grener mot solluften og lunt ned i det gamle lunkne løv piblet dunede blaaveisknopper. Der var saa megen fuglefløit allerede derute . Helges brever læste hun om og om igjen hun bar dem paa sig. Hun længtes efter ham, sykelig, utaalmodig efter at se ham og røre ved ham og kjende det sikkert, at hun hadde ham.
«Jo det er nok sandt,» sa Gram. «Frøken Winge stod og hadde sluppet malerkassen sin i gaten, og saa hjalp jeg hende at plukke op » «Det er saant et litet eventyr, som du ikke har skriftet for din kone altsaa » fru Gram lo sterkt. «Jeg hadde ingen anelse om, at dere to var kjendt fra før.» Gram lo ogsaa: «Frøken Winge lot ikke til at kjende mig igjen.
Medens Francis Alt saalunde fik mig kortelig fortalt, havde ind mod Land vi halt, saa man Folk paa Kaien kunde, med sædvanligt Øje, nok kjende ifra Steen og Stok. Men imod Forelsktes Øje, naar de To har maattet døje Savnets værste Kval: at vente, stærbefængt er Falk og Glente.
Først maatte han jo opdage mors bryst, som han nu bare blindt hugget sig fast i og sine egne smaa fingre, som han ikke kunde faa ut fra hinanden endda, naar han filtret dem sammen og om litt kunde han kjende mor, og titte efter lampen og mors ur, naar hun lot det dingle foran ham der var saa meget, som lillegut skulde lære. Aa gud. I en skuf laa alle hans saker, og hun saa aldrig paa dem.
Dagens Ord
Andre Ser