United States or Albania ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det var jo litet smigrende for mig jeg vilde ikke minde. Hadde De virkelig ingen anelse om, da De traf mig, at jeg var den snille gamle herren, som hjalp Dem?» «Jeg var ikke sikkersa hun svakt. Hun sat der blodrød. «Jeg trodde jo ikke, De kjendte mig igjen ». Hun forsøkte at le, men hun følte pinende tydelig, hvor hendes stemme var usikker og hvor hendes kinder brændte.

Kierulf, denne Uldhandler, som havde spøgt længe i min Hjærne, dette Menneske, som jeg mente var til, og som jeg nødvendigvis måtte træffe, var bleven borte for min Tanke, visket ud sammen med andre gale Påfund, som kom og gik efter Tur; jeg husked ham ikke mer uden som en Anelse, et Minde.

Min nervøse Hjærne skød Følehorn ud, og jeg fik straks den urimelige Anelse, at det var mig, hendes Besøg galdt.

En Dag skulde jeg endelig en Anelse om, hvor svag jeg egentlig var bleven, hvor sløvt og udueligt min Hjærne arbejded. Den Dag kom nemlig min Værtinde op til mig med en Regning, som hun bad mig om at se ; der måtte være noget galt i den Regning, sagde hun, den stemte ikke med hendes egen Bog; men hun havde ikke kunnet finde Fejlen.

«Jo det er nok sandtsa Gram. «Frøken Winge stod og hadde sluppet malerkassen sin i gaten, og saa hjalp jeg hende at plukke op » «Det er saant et litet eventyr, som du ikke har skriftet for din kone altsaa » fru Gram lo sterkt. «Jeg hadde ingen anelse om, at dere to var kjendt fra førGram lo ogsaa: «Frøken Winge lot ikke til at kjende mig igjen.

Og hun blev forstemt, bare hun husket paa sin kjæreste for længe siden hadde hun med forsæt holdt op at tænke over, hvad hun egentlig følte for ham. Og hun vilde ikke gi rum for den anelse, som dæmret for hende i dette sekund ikke la sig forurolige endda mere ved at undersøke, hvad Gert Gram egentlig følte for hende.

Men jeg hadde ingen anelse om dette dengang. Det var ikke før flere maaneder senere, da jeg talte med en ven som jeg trygt tør stole paa, og som netop var kommet tilbake fra nordøstkysten av Syd-Amerika. Han fortalte at en mand som nøiagtig svarte til tyskerens utseende, var gaat ut paa en ekspedition for at finde en skjult skat paa en viss

GREGERS. Hjalmar har ikke med et ord rørt ved dette her. Jeg tror ikke, han har meget som en anelse om noget sligt. WERLE. Men hvor har du det da fra? Hvem har kunnet sige noget sådant? GREGERS. Det har min stakkers ulykkelige mor sagt. Og det var sidste gang jeg hende. WERLE. Din mor! Ja, kunde jeg ikke næsten tænke det! Hun og du, I holdt altid sammen.