Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 8. juni 2025
Dette gjorde et sterkt indtryk paa Bill, og han besluttet at moren ikke længe skulde ha grund til at skamme sig over ham. Han meldte sig paany ind i skolen, og denne gang var han baade flittig og paapasselig.
Nu hørte hun hans hastige skridt frem og tilbake over sit hode. Hun var viss paa, at han visste. Men det gjorde allikevel ikke større indtryk paa hendes trætte hjerne. Hun følte ikke smerte længer. Det forekom hende, at alting maatte synes ham likesaa selvfølgelig og uundgaaelig, som det stod for hende selv. Det hun skulde gjøre hadde hun ingen følelse av beslutning ved.
Jeg nænned ikke at prøve at gøre Indtryk med min Knappenål i Frakken; jeg vendte mig bort, og mit Bryst hulked. »Ønsker De noget?« spurgte Betjenten. »Er Chefen tilstede?« sagde jeg. »Han er på Fjældtur i Jotunhejmen,« svared han. »Var det noget særligt, hvad?« »Det galdt nogle Øre til Mad,« sagde jeg og forsøgte at smile; »jeg er bleven sulten, og jeg har ikke en Øre.«
Svensken kunde altsaa tænke sig ham som rival . Forresten hadde han faat indtryk av, at Fransiska hadde trukket sig tilbake fra Ahlin. Naar han var alene, gik Helge og tænkte ut, hvad han vilde si til Cesca førte i fantasien lange samtaler med hende. Han længtes efter at snakke som den dagen ved Ponte Molle han vilde gjøre gjengjæld, fortælle hende om sig selv.
«Stakkar, hun er ikke bra om dagen og saa gik denne Gram efter os et stykke da, ser du før han vaaget sig til at snakke og spørre om vei slikt bringer hende altid i affekt, og saa vet du, hjertet hendes.» «Stakkars. Fræk fyr forresten.» «Aa stakkar han gik der og visste hverken ut eller ind tror jeg. Han gjør ikke netop indtryk av at være reisevant. Du kjender ham?» «Aner ikke du.
Jeg gav mig til at iagttage de Mennesker, jeg mødte og gik forbi, læste Plakaterne på Væggene, modtog Indtryk fra et Blik, slængt til mig fra en forbifarende Sporvogn, lod hver Bagatel trænge ind på mig, alle små Tilfældigheder, som krydsed min Vej og forsvandt. Når man bare havde sig lidt til Mad en sådan lys Dag!
Jeg vilde gøre det godt igen, sprede det triste Indtryk, jeg havde gjort, og strammed mig op: »Det er jo over nu!« sagde jeg; »det kan ikke være Tale om sligt noget længer; nu er jeg bjærget . . . .« Men hun var meget forsagt. »Gud bevare mig!« sagde hun bare og taug. Hun sagde dette med korte Mellemrum og taug hver Gang igen. »Gud bevare mig!«
Manden bragte mig Vesten selv og bad mig undersøge alle Lommerne med det samme; jeg fandt også et Par Lånesedler, som jeg stak til mig, og takked den venlige Mand for hans Imødekommenhed. Jeg blev mer og mer tiltalt af ham, det blev mig i samme Stund meget om at gøre at give dette Menneske et godt Indtryk af mig.
Jeg begyndte på Stedet at finde Tilværelsen blidere, og jeg skyndte mig tilbage til Manden, forat få ham fra Hånden. »Værsågod!« sagde jeg til ham. »Det glæder mig, at De har henvendt Dem til mig først.« Manden tog Pengene og begyndte at mønstre mig med Øjnene. Hvad stod han og stirred efter? Jeg havde det Indtryk, at han især undersøgte mine Bukseknæ, og jeg blev træt af denne Uforskammethed.
Dagens Ord
Andre Ser