United States or Ecuador ? Vote for the TOP Country of the Week !


Baronen . Hvem understaaer sig at bruge slig Mund herinde? Har jeg ikke befalet ham at holde Folk fra Dørene, Ambrosius? Ambrosius . Jeg har ogsaa holdt mig Befalingen efterrettelig, men Degnen vilde ikke lade sig sige. Baronen . Hvad for Noget! Sætter han sig op imod sit Herskab, Peer Rasmussen? Peder . Nei jeg gjør ikke, naadige Herre!

Er det ikke ogsaa Jer, som tør synge i Kap med hvilken Degn det skal være? Peder . Jo gu tør jeg det, og med Skriverdrenge oven i Kjøbet. Ambrosius . Er det ikke Jer, som kan støbe Voxlys? Peder . Det maa jeg vel kunne, eftersom jeg er Degn. Ambrosius . Er det ikke ogsaa Jer, som mener, at Jorden er flak som en Pandekage? Peder . Ja ret nu skal jeg gi'e ham Pandekage, kan han troe!

Peder" og "Flyv, Fugl, flyv over Furesoens Vande" og "I Kongelunden", til det blev til en Vals, saa de svingede hen over Gulvtaeppet, og Fru Berg forpustet forlangte Maelkepunschen, der blev bragt ind i en Stenkrukke. -Ja, det er dog til no'en Aftner, Tine sagde Madam Bolling, der stadig taenkte paa Brombaerrene saa de derovre kan faa det som herhjemme.

Jørgen . Hør Peer, hvordan er det med Jer? I er vist ikke rigtig vel? Peder . Det er jeg heller ikke, for jeg ærgrer mig sort over den Skriverdreng. Jørgen. Det skal I aldrig gjøre, Peer, det er Synd for Jert kjønne Ansigt. Peder. Men det første jeg træffer ham...! Jørgen. Ja vel, men gjør nu bare som jeg har raadet Jer.

Hun standsede imidlertid ikke, men sang rolig Visen ud og sagde derpaa til mig: »Den Hr. Peder syntes De vel sagtens godt om?« »Ja«, svarede jeg uden Betænkning. »Det kan jeg tænke, men kjender De ogsaa Visen om »der arme Peter«?« »Nei den kjender jeg ikke

Peder . Jeg ærer og agter dem alle tilhobe; men det tænkte den høivelbaarne salig Herre, som nu vandrer under Himmeriges Cedere og Palmetræer ... det tænkte han visselig ikke paa for tre og tredive Aar siden, at hans Livtjener, som han elskede saa høit og gjorde til Degn og Kirkesanger her paa Stedet før sin salige Ende ... at han skulde blive skammelig forhaanet og udskjældt for en Hane.

Og saa, mens Helligaftenklokkerne klang, blev alt mere stille. Tavse drev man sammen til den store Græs-bænk, og der taltes kort og dæmpet. Katinka sad ved Siden af Agnes. Præstefrøkenen kælede altid for "den dejlige Kone". -Syng lidt, Frøken Emma, sagde Agnes. En lille Dame begyndte at synge, mens de sad rundtom paa Græsbænken. Det var Sangen om Hr. Peder, der kasted Runer over Spange.

Først beder i Herren, om I maa tage Jer en Hjælpedegn paa den Condition, at I selv lønner ham. Peder . Ja men det gjør jeg ikke. Jørgen . Nei, nei, det skal I jo ikke heller, Peer! Herregud, har I ikke begrebet det endnu? I faaer tyve Daler paa Haanden og beholder hele Indtægten af Embedet ... i det første Aar. Peder . Hele Indtægten?... Ja, men hvad skal jeg med den Hjælpedegn?

Peder . Jeg troer, den Karl er ikke rigtig i Hovedet, eller ogsaa tager han mig for en Anden. Ambrosius . Skam om jeg gjør! Er I kanskee ikke Peer Degn? Peder . Jo, Peder er mit Navn, og Degn er jeg ogsaa, og det skal jeg vedblive at være, til Trods for alle Lurendreiere og Øientjenere. Ambrosius . Naa ja, der seer I selv, at jeg kjender Jer.

Ambrosius . I kan spare Jer Uleiligheden, for jeg kjender Jer godt fra Kjøbenhavn. Peder . Fra Kjøbenhavn! Hvad skal det sige? Jeg har jo aldrig havt Foden i Kjøbenhavn. Ambrosius . Ei Snak, det veed jeg bedre. I er jo en gammel Academicus. Peder . Er jeg? Ambrosius . Ja vist! I deponerede jo fra Slagelse Skole sammen med Poul Iversen, ogsaa kaldet Poul Finkeljokum.