United States or Serbia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har fået Mærker af den . . . . Jeg ligger vågen min Kvist og hører en Klokke nedenunder mig slå seks Slag; det var allerede ganske lyst, og Folk begyndte at færdes op og ned i Trapperne.

Hønsene har jo også mange, som de har været kyllinger sammen med; men hun er kommen rent bort fra alle sine, hun. Og er det jo alt det svært forunderlige ved vildanden. Der er ingen, som kender hende; og ingen, som ved, hvor hun er fra heller. GREGERS. Og har hun været havsens bund. GREGERS. Hvad skulde jeg ellers sige? HEDVIG. De kunde sige havets bund eller havbunden.

Det varer, varer velsignet længe, inden dette forunderlige Øjeblik hører op; jeg har femten, tyve beskrevne Sider liggende foran mig mine Knæ, da jeg endelig standser og lægger Blyanten væk. Var der nu såsandt nogen Værdi i disse Papirer, var jeg reddet! Jeg springer ud af Sengen og klæder mig .

CATILINA. Lad hævne, hvo der vil; jeg gør det ej, Dog, taus foragt er også jo en hævn; den være skal min eneste. CETHEGUS. Aha, vi kom nok i en ubelejlig stund. Men morgendagen vil dig sikkert bringe andre tanker. CATILINA. Hvorfor morgendagen? CETHEGUS. Her går en hob forunderlige rygter. Nys er en vestalinde ført til døden En vestalinde? Ah, hvad siger du? LENTULUS. Ja visst; en vestalinde.

Han aner intet. LENTULUS. Hør, Curius, gik ikke Catilina nys gennem haven? CURIUS. Jo, han er derinde. Hvorledes skal jeg dæmpe denne længsel? En rastløs uro gærer i mit blod. Ah, Furia, forunderlige kvinde! Hvor er du nu? Når skal jeg atter se dig? Hvor blev hun af? Bort gled hun som en skygge, da jeg af graven havde friet hende.