United States or Cambodia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Når jeg der inde sofaen og grubled over opfindelsen, da aned jeg nok, at den vilde sluge min sidste livskraft. Jeg følte jo nok, at den dag, da jeg havde fåt patentet i mine hænder, den dag vilde bli min afskedsdag. Og var det min drøm, at da skulde du sidde igen som den hedengangne opfinders velhavende enke. Nej, du ikke snakke slig, Ekdal.

HJALMAR. Ja visst ved jeg det. GREGERS. Nej, du ved ikke. Men jeg ved det. Det var vidnesbyrdet! HJALMAR. Hvilket vidnesbyrd? GREGERS. Det var en barnlig offerhandling. Hun har fåt din far til at skyde vildanden. HJALMAR. Skyde vildanden! GINA. Nej, tænk ! HJALMAR. Hvad skulde det til?

«Herregudsa Jenny. «Var det saa farlig da!» «Midt paa vaaren i Parislo Heggen. «Jeg skal si dig, Cesca Norman Douglas var en bra gut det du skal ikke si andet. Flink og han viste mig nogen nydelige ting ute fra fortifikationerne.» «Ja og husker du det fra Pere Lachaise med de violette perlekranserne nede til venstre » sa Jenny.

Da jeg var gut, hadde vi en barnepike, som het Jenny, og hende taalte jeg ikke. Siden har jeg altid syntes, det var et stygt og simpelt navn jeg syntes, det var saa urimelig, at De skulde hete Jenny. Og nu synes jeg, det er saa nydelig, saa blond likesom kan De ikke høre, det er aldeles lyseblond i lyden! Jenny en mørk en kan ikke hete det ikke frøken Jahrmann for eksempel.

«I Voldgata.» «Har du gaat ærend? Helt hitned du som er saa liten det var flink gut det!» «Vi handler hos Aases i Strandgata, for'n pappa kjender'nsa gutten. «Han er saa tong denna kørja atte » Jenny saa op og ned over gaten der var næsten ingen folk: «Kom smaaen, skal jeg ta den for dig et stykke jeg » Gutten gav litt ængstelig slip paa kurven.

Jeg er saa grænsesløst glad i dig jeg, ser du » Han bøiet sig forover i graat. Og hun drog ham ind til sig: «Helge. Gutten min kjære kjære gutten min » Han løftet hodet og skjøv hende lempelig fra sig: «Jenny den gangen i Rom jeg kunde tat dig. Du vilde blit min helt ut. Du var villig nok der var ikke tvil i din sjæl om at det var lykken, at vi to levet sammen.

Det er højst sandsynligt, at Rokhalsky er sikker, naar du siger det; men hvad kan det skade dig, om du venter et Par Minutter her udenfor, mens jeg løber op for at se ad?“ sagde han.

Vilde det da være saadan en stor Ulykke?“ spurgte Andrey godmodigt. „Ja, selvfølgelig især nu!“ udbrød Tania med ungdommelig Varme. „Af hvad Grund?“ Andrey følte et uvilkaarligt Ubehag. „Fordi jeg netop nu skal til at prøve mine Kræfter paa det Felt,“ svarede hun, „og jeg meget nødig vilde gøre Fiasko blandt den Del af mine Venner.

Bare de stakkars drømmene har jeg om dig . Allikevel . Maaler jeg den med de andres rigdom, da er min fattigdom saa overdaadig straalende rik . Ikke om jeg kunde redde mit liv med det vilde jeg, at jeg ikke skulde elske dig og drømme om dig og sørge slik, som jeg sørger nu .

Ikke sige noget, ikke tiltale Pakket, men ganske rolig krølle sammen en stor Pengeseddel og kaste den i Øjnene sine Forfølgere. Det kunde man kalde at optræde med Værdighed! Således skulde de have det, de Dyr! . . . . Da jeg var kommet Hjørnet af Tomtegaden og Jærnbanetorvet, begyndte pludselig Gaden at svinge rundt for mine Øjne, det sused tomt i mit Hoved, og jeg faldt ind mod en Husvæg.