United States or Israel ? Vote for the TOP Country of the Week !


Han er klædt i en luvslidt kavaj med høj krave; uldne vanter; i hånden en stok og en skindhue; under armen en pakke i kardusomslag. Jøss', hvad vil De her inde? nødvendig ind kontoret, Pettersen. PETTERSEN. Kantoret er stængt for en time siden, og EKDAL. Hørte det i porten, far. Men Gråberg sidder der endnu. Vær snil, Pettersen, og lad mig slippe ind den vejen.

Men vilde jeg være snil at følge hende et Stykke, . . . . Det var nokså mørkt hjemover, og det genered hende at alene opad Karl Johan, efterat det var bleven sent. Vi satte os i Bevægelse; hun gik min højre Side. En ejendommelig, skøn Følelse greb mig, Bevidstheden om at være i en ung Piges Nærhed. Jeg gik og hende hele Vejen.

«Ja jeg har jo sagt det engang før da at jeg skulde ha en liten i høst, han var saa trist, og vi hadde det saa vondt. For at han skulde bli glad og være snil mot mig og han var det aa du kan ikke tro, hvor det var deilig. Jeg hadde løiet, men tænk at jeg trodde selv tilsidst, det var sandt næsten. Jeg syntes gud maatte la det bli slik, saa jeg slap at skuffe ham. Men det gjorde han altsaa ikke .

HEDVIG. Ja det du gerne, hvis du vil. GINA. Nej, ikke ikveld, Ekdal; det skal jo være til imorgen. Å kan du ikke la' ham læse det! Det er visst noget godt; og blir far glad; og blir her fornøjeligt igen. HJALMAR. Jeg altså åbne det? HEDVIG. Ja, vær snil, far. Det skal bli morsomt at vide, hvad det er. HJALMAR. Godt. GINA. Hvad står der for noget da? HEDVIG. Å ja, far, sig det!

Jeg skulde betale Værtinden min idag, Di kunde vel ikke være snil at låne mig fem Kroner, vel? Bare no 'en Da'er. Di har gjort mig en Tjeneste før, Di.« »Nej, det kan jeg virkelig ikke, Jens Olajsvared jeg. »Ikke nu. Måske senerehen, måske i EftermiddagOg jeg sjangled opad Trappen til mit Værelse. Her kasted jeg mig min Seng og lo.

Det var stationsagenten i byen som vilde tale med pastor Skarping. „Her er et telegram for Dem,“ lød det. „Hvorfra,“ spurtes der. „Fra Harrisville, Mont.,“ var svaret. „Vær snil og læs telegrammet.“ Agenten læste følgende: „Reierson died this morning from ’flu’. Will bring him to Glenfield for burial Tuesday.“ Mrs. J. S. Reierson.

Hun hadde drukket dus med de nye venner. Og om natten betrodde Fransiska hende hele sit brogede unge liv og krøp op i hendes seng tilslut for at bli trøstet. Mens hun laa og gjentok: Tænk at du er slik. Tænk paa skolen var jeg altid ræd dig. Tænk at du er saa snil ! Og Gunnar var forelsket i dem begge. Han var kaat som en ung faun av vaaren og solen.

Aa Jenny, hvis jeg følte mig frisk. Hvis jeg fik fred indi mig ikke var saa uklar og forskræmt indi mig . Da blev jeg frisk. Og kunde arbeide, bare arbeide altid. Jeg skulde bli saa snil, saa snil. Gud hvor snil jeg skulde bli. Jeg er ikke snil altid. Jeg vet det godt. Jeg gir efter for alle luner, naar jeg har det slik som nu. Men jeg skal holde op hvis dere bare vil være glad i mig allesammen.

Han tok om hende kysset hele hendes ansigt, badet det med kys. Hun stod viljeløs. Men hun hvisket allikevel om en stund: «Ikke gjør det, Gunnar er du snilHan slap hende tøvende: «Hvorfor maa jeg ikke gjøre det?» «Fordi det er dig. Hadde det været en anden som var mig likegyldig vet jeg ikke, om jeg gad gjøre motstandGunnar tok hendes haand, og de gik frem og tilbake i maaneskinnet.

Men sommetider er det, som du ikke ser, det er mennesker , du har for dig. Mennesker, som har følelser, du skal ta hensyn til. Du vilde ta hensyn, hvis du bare tænkte dig om. For du vil jo da bare være snil og god.» «Per bacco. Er du viss paa det du? Neimen nu skal du se nogen roser. Ahlin kjøpte et lass til mig borte ved den spanske trappe iaftesCesca smilte trodsig.