United States or Suriname ? Vote for the TOP Country of the Week !
»Jeg har lagt Mærke til Dere den sidste Hal'time,« sagde han. »Di har sitti her en hal' Time?« »Så omtrent,« svared jeg. »Var det ellers noget?« Jeg rejse mig vredt og gik. Kommen til Torvet, standsed jeg og så ned i Gaden. Af Lyst! Var nu også det et Svar?
Ve, om efter disse Mærker, som hvert Øjekast forstærker, om jeg da med grum Forstand, med en Ravnefaders Vilje, med et indbildt Blik, som al Glæde fra sig selv bestjal, kunde skilne mellem disse, mellem denne Pintselilje og min døende Narcisse! O hvad Jubelfryd opdager jeg til denne Time spart!
«Nu skal vi trække kaffe og spise frokost, og naar det er besørget, saa skal vi tørne ind og sove til den store guldmedalje.» «Vel, det er et program som anstaar mig.» En halv time senere snorksov alle tre. Gamle kaptein Brinkstein paa «Ariadne» stod paa broen og speidet forover. Det blaaste en stiv nordvestkuling og gamlingen var krøbet i ly af brotrækket.
«Den den gaar jo opom Capo le Case og Ludovisi og saa videre pokkeren ivold deromkring først det tar en time til stationen med den mindst!» «Neida snille dig den gaar direkte like op Via Nazionale.» «Den gjør altsaa ikke det,» sa den lille paastaaelig. «Den gaar forresten rundt til Lateranet og først.»
Calais laa nu ret foran dem, og pekte med sit høie fyrtaarn som en tynd, hvit stang op i taaken. Nøiagtig en time efter starten fløi de over den franske sjøby, og fik saa i sigte den lange, rette saakaldte „nationalvei“, som mil efter mil strækker sig over landet, og gjør denne del av Frankrike saa gunstig for luftseilas.
Jeg gik meget sagte, kom forbi Majorstuen, gik videre, altid videre, gik i Time efter Time og kom endelig ud i Bogstadskogen. Her gik jeg af Vejen og satte mig ned, forat hvile. Så tog jeg til at søge mig om efter et belejligt Sted, begyndte at pusle sammen lidt Lyng og Ener og laved en Seng oppe i et lidet Bakkehæld, hvor det var nogenlunde tørt, åbned min Pakke og tog Tæppet ud.
Klokken var seks, og han standsede ved Liteiny Broen for at overveje, om han skulde gaa videre ad Hjemmet til, eller om han skulde staa op i en Omnibus og kørte til Repins Sommervilla ved „Den sorte Flod“. Han kunde naa den paa en Time, og Dagen og Tiden egnede sig godt for et Besøg. Alligevel følte han lidt Samvittighedsnag ved at give efter for sin heftige Lyst til at besøge Repins.
Her har jeg staaet og skreget og brølt paa dig i snart en halv time; men du er nok stok sten døv, du. De to skuderne i Laksevaagsholen, som skal over til Heggernæs. Er det meningen, de skal komme over idag?» «Har du staaet og praiet? Jeg har ikke hørt dig, jeg. Saa det var de to skuderne. Ja, vi skal hente dem med engang.»
Som med Dagens Time dennes fagre Blomstring er forbi, Sjelenes med Nattens endes; og naar over Østens Høje Morgenrødens Flammer tændes, lukker du dit Aandeøje, Dødeliges Fantasi!
Jeg dirrer af Ophidselse og Forkommenhed, står der på samme Sted, endnu hviskende Eder og Skældsord frem, hikkende efter den heftige Gråd, knækket og slap efter det vanvittige Vredesudbrud. Jeg står der måske en Time og hikker og hvisker og holder mig fast til Porten. Så hører jeg Røster, en Samtale mellem to Mænd, som kommer gående indad Smedgangen.