United States or Jordan ? Vote for the TOP Country of the Week !
En Stenhugger lå på Maven på en stor Granitplade ved Siden af mig og hugged Indskrift; han havde blå Briller på og minded mig med én Gang om en Bekendt af mig, som jeg næsten havde glemt, en Mand, som stod i en Bank, og som jeg for en Tid tilbage havde truffet på i Oplandske Kafé.
Jeg var oppe i foreningen i lørdags, men jeg kom ikke til at snakke med nogen. Jeg sat og saa i aviserne. Jo Heggen snakket jeg etpar ord med iforgaars oppe paa en kafé paa Corso. Og saa har jeg truffet igjen to tyske doktorer, som jeg kjendte litt fra Florens. Vi var ute paa Via Appia sammen en dag.» «Uf. Er tyske doktorer morsomme, De?» Helge smilte litt forlegent. «Aa.
Og jeg stod og så på disse Billetter og ønsked mig en. »Andreas Tangen, Journalist!« Jeg trådte frem og bukked. »Kære, hvordan kan De være kommen her?« Jeg forklared den hele Sammenhæng, gav den samme Historie som igåraftes, løj med åbne Øjne og uden at blinke, løj med Oprigtighed: Været lidt forsent ude, desværre . . . . på en Kafé . . . . mistet Portnøglen . . . .
En Kafé kunde jeg ikke besøge med tomme Lommer, og jeg vidste ikke af nogen Bekendt, som jeg kunde gå til på denne Tid af Dagen.
Politiets Nøgler var ikke her, de var i Detektivafdelingen. Hvad skulde jeg da gøre.? Hja, jeg fik gå til et Hotel og lægge mig. Men jeg kunde virkelig ikke gå til et Hotel og lægge mig; jeg havde ingen Penge. Jeg havde været ude . . . . på en Kafé . . . . han forstod jo nok . . . . Vi stod der en liden Stund på Rådstuens Trappe. Han overvejed og betænkte sig og anskued min Person.
De var en liten flok skandinaver og et par tyske, som hadde truffet sammen paa en vinkneipe og nu utpaa natten var havnet her i den inderste krok av en skummel kafé. Og selskapet var helt igjennem noksaa paavirket av alkohol og svært uvillig til at efterkomme vertens opfordringer om at gaa det var langt over hans lovlige lukketid, han fik tohundrede lires bøter ja sikkert!
Jeg har bare været lidt forsent ude . . . . på en Kafé . . . . Jeg takker Dem så meget.« Han lagde Hånden på Hjælmen, da jeg gik. Hans Venlighed havde ganske overvældet mig, og jeg græd, fordi jeg ikke ejed fem Kroner at give ham. Jeg standsed og så efter ham, idet han langsomt vandred sin Vej, slog mig for Panden og græd heftigere, efterhvert som han fjærned sig.
»Jeg har hørt sige, at Mælk skal være bra, kogt Mælk,« svarer Manden yderst forundret. »Hvem er det forresten. De spørger for?« »Tak! Tak!« siger jeg. »Det kan hænde, at det er nokså bra det, kogt Mælk . . . .« Og jeg går. Ved den første Kafé, jeg traf på, gik jeg ind og bad om kogt Mælk. Jeg fik Mælken, drak den ned så hed, som den var, slugte glubsk hver Dråbe, betalte og gik atter.
Dagens Ord
Andre Ser