United States or Zambia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Sagte lagde hun sit Hoved ind til den gamles Bryst: Tak, sagde hun. Tak. Hvor De er god. Den gamle Frøken klappede hendes Haar med de rystende Hænder. Der blev til Natten redt for Priorinden i Frøken von Salzens Sovekammer. -Det giver mere Ro, sagde Frøken von Salzen, mere Ro, Barn, naar man er to sammen.... Et Par Dage efter fik de Telegram fra Otto Heinrich. Han vilde komme hjem om Aftenen.

-Ha, ha! mærker du mit Skjæg, lille Mor. -Ja, det kommer! Sidste Juleaften havde han ogsaa kysset Frøken von Salzen. Med et fly'er han til og tager hende om Hovedet Frøken von Salzen havde sin Strudsfjersturban paa, af ægte Fjer og kysser hende ... midt paa Munden. -Tak, tak! sagde han. Tusend Tak! -Men Otto Heinrich! raabte Priorinden, Otto Heinrich dog!.... -Saa, saa! Frøken von Salzen slap løs.

Derimod traf Clas ham tilfældigt en Dag og fortalte Mikkel det. Og Clas mindede Mikkel om den Aften i København for tre Aar siden. Det var alligevel underligt, fandt Clas. Heinrich . . . han var død, slaaet ihjel af dumme Bønder. Clas rystede paa Hovedet, han kunde aldrig glemme Heinrich. Nu gik den Krig sin Gang.

Som hun ældedes for Resten, Frøken von Salzen hun gik altid med to Stokke nu. Men Tiden gaar og tager svært paa os alle. Selv Priorinden "den Ungdom" begyndte at faa hvide Haar mellem de brune under Enkekappen. En Morgen Otto Heinrich havde været Officer fire, fem Aar vækkede Pigen Priorinden meget tidlig. -Deres Naade, der er en Herre.... -Paa denne Tid? Du sagde dog vel, han maatte komme igjen.

Det har vi lige sat Folk over til. Men der er jo Tid endnu. Kan man da ikke faa en Baad til at sætte En over? Her er vist ingen Baad at faa nu. Vel? Heinrich er her nogen Baad at faae? Nei, naturligvis er her ingen Baad at faa, svarede Drageren og spyttede ned i Vandet, Folk kan jo være her, naar Damperen gaar.

Netop. Naa, hvordan staar det sig hos de tre Ravne, Heinrich? Ved det Gamle, ved det gode Gamle, Gudskelov! Hr. Professor. Kun hørte vi ifjor op med at skjænke det böhmiske Øl, som Professoren undertiden drak. Naa, det forstaar sig, i Personalet er der ogsaa . Professoren husker nok Frants, den høie med det røde Skjæg? Ja vel, er han her ikke?