Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Opdateret: 6. juli 2025
»Naa Nicolai«, sagde Præsten til mig, »hvor mange Gange har De saa været paa Dandsebod i Vinter?« »Paa Dandsebod?« spurgte jeg forundret. »Ja Fa'er, hvorfor bruger Du ogsaa det Ord?« sagde Præstekonen, »Nicolai veed jo slet ikke, hvad han skal tænke om os min Mand mener, om De har været mange Gange paa Bal i Vinter.« »Aa Nicolai veed saamænd nok, hvad det vil sige at komme paa Dandsebod.
-Jeg vil op, vi maa bort, det er Tid! Tine famlede med ham, Klaederne fik han forkert paa. -Vi maa i Taarnet, vi maa i Taarnet, blev han ved, stakaandet: Alle i Taarnet. Han tog Tine om begge Haandled. -For det er Jorden, der braender , sagde han og begyndte selv at skaelve: Forstaar I, det er Jorden, der braender ... -Ja, Fa'er, ja!
»Goddag, min Dreng«, sagde Præsten til ham, »værs'go at tage Kaskjetten af for din Præst, Høflighed klæder en ung Mand som Dig saa smukt.« Drengen rev hurtig Kaskjetten af og stod og stirrede paa os med Kaskjetten i den ene Haand og Æblet i den anden. »Hvordan har din Fa'er det? er han nu bleven rask igjen?« vedblev Præsten.
»Ja ja«, svarede Andrea Margrethe, »saa skal jeg give Trofast en dobbelt Portion Aftensmad i Aften, saa maa det holde ham skadesløs.« Da Niels var gaaet, spurgte Forpagteren, hvad det var for en Historie. »Det var en ganske mærkelig Historie, der passerede her igaar Aftes. Seer De, Nicolai og Andrea Margrethe « »Aa Fa'er, det er aldrig værd at fortælle«, udbrød den Sidste ivrig.
Saa vilde vi ogsaa omkalfatre det næste Værelse. Men Fa'er sagde: Nej lad det være her skal ikke forandres. Herinde blev Mo'er og jeg forlovet og der saa' ud som den Dag idag her skal det blive.... Lidt efter saa var Elisabeth og Thorsen blevet borte oppe paa Højen, tror jeg, fik han hende sagt ... hvad han havde paa Hjerte.
Jeg vidste ikke, hvor Tiden var blevet af, da Tjeneren kom op og sagde, at Maden var paa Bordet. Men Etatsraaden var rigtignok ikke kommet hjem. -Fa'er ikke? -Nej, men Etatsraadinden mente, det var bedst at spise. Jeg ved ikke hvorfor, men jeg blev strax angst og løb ned. Elisabeth stod nede i Vestibulen og ventede paa mig. -Elisabeth, sagde jeg, hvor er Fa'er?
»Det er ikke rigtig fat med Dem«, vedblev Præsten, »De har bestemt havt en eller anden Fortrædelighed i Roskilde. Sig mig engang i al Fortrolighed«, og Præsten bøiede sig over Bordet og sagde ganske sagte til mig: »der har da vel ikke været Noget i Veien med Kjæresten?« »Aa Fa'er«, udbrød Andrea Margrethe i en ømfindtlig Tone, »jeg vilde virkelig ønske, Du vilde lade den Spøg fare.«
Saa løftede Fader Hovedet og sukkede og tog hastig fat paa et Brev. Jeg gik et Par Skridt, og han hørte mig og fo'r sammen. -Er det dig, sagde han barsk, hvad vil du? Jeg saa paa hans Ansigt, og jeg kjendte ham næppe igjen. Saa angstfuldt og sløvt et Blik paa samme Tid. -Men Fa'er, sagde jeg, Fa'er er der da ... intet Haab?
Dagens Ord
Andre Ser