United States or Cambodia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og Jenny visste, hun kunde ikke være mot Cesca som før hun hadde ikke det rolige hjerte og det aapne sind, som kan ta mot andres sorger og trøste . Og det gjorde hende saa vondt, at hun ikke kunde hjælpe Cesca . Cesca var reist op til Moss en dag for at gjøre indkjøp.

At motorerne gaar saa rolige ogsaa!“ ropte Sir Ralph. „Jeg trodde de skulde gjøre en pokkers støi.“ „Kerr har faat dem til at tie,“ svarte Dale. „Dette er noget andet end de støiende motorer som bruktes i de første aeroplaner. De var til at bli gal over.“ Efter et signal fra Dale satte Kerr mere kraft paa motorerne, og fik derved ogsaa propellerne igang.

Det var da hun hadde sittet i sporvognen om kvelderne og set paa alle de søvnige, rolige borgerfjæs og hoveret hun kom fra sin elsker, og om ham og hende laa deres skjæbnes uveir, de hadde maattet ut i det og de visste ikke, hvor det vilde drive dem hen, og hun hadde været stolt av sin skjæbne, fordi ulykke og mørke truet. Og nu sat hun bare og længtet efter slutten.

Men den høie sa til ham med sin varme, rolige stemme: «Ja jeg tror ikke, der er nogen by, man kan bli saa glad i som Rom.» «Deres veninde er italienskspurte Helge. «Neida, frøken Jahrmann er norsk. Vi snakker bare italiensk sammen forat jeg skal lære hun er nemlig svært flink. Mit navn er Wingeføiet hun til. «Dette er Cancelleriaviste hun mot et stort mørkt palads.

Men der stod de to som nu skulde ha ligget i de sidste trækninger, lyslevende og rolige for ham. Koldsved bedækket hans pande, og han strakte skjælvende haanden ut for at støtte sig til rækverket. Aldeles lamslaat av forfærdelse stod baade han og de andre og stirret dumt frem for sig.

Men hvad Vej løb han?“ „Den!“ svarede Andrey og pegede paa et lille Stræde bag dem. „Han er lige løbet forbi os og maa vist nok være løbet ind i det første Hus paa højre Haand. De vil sikkert kunne faa fat paa ham men løb hurtigt!“ De løb hurtigt og var snart ude af Syne. Zina og Andrey gik videre, Arm i Arm og med rolige, værdige Skridt.

Repins Gadedør havde næppe lukket sig bag de to Venner, førend Georg greb Andreys Arm og spurgte, hvad han saa syntes om Tania. Vennen svarede temmelig reserveret, at han syntes godt om hende; hans rolige Svar irriterede den begejstrede Georg, som dybt krænket fortsatte sin Vej i Tavshed.

Smaabækker sprutet langs banelinjen, og løvtrærnes nakne kroner lyste mot luften. Det var saa anderledes end vaaren der syd. Og hun længtes efter den med dens langsomme, sunde aandedrag, dens farvers milde glæde . Disse farvefanfarer mindet hende om andre vaarer med vildere længsler mot hete glæder, som ikke var hendes rolige lykke nu.