United States or Norway ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det svartnet for hendes øine et øieblik, da hun saa op fra bakken. Det var rart, men hun taalte liksom ikke rigtig heten iaar. Utover bygden dirret varmedisen over slaatteenger og glinsende akrer, helt ind der skoglinjen stod svartgrøn mot den sommerblaa himmel. De faa løvtrær ved gaardene var dunkle i kronerne allerede. Cesca læste endda paa sit brev. Det var fra hendes mand.

Engang imellem saa vet jeg næsten ikke av mig . Men du kan skjønne bare for guttens skyld, om ikke andet saan likefrem hengi mig til utskeielser gjør jeg nu vel ikke heller . Igrunden vil jeg naturligvis selv forsøke at gjøre det bedste ut av livet vet du vel. Prøve at arbeide igjen selv om det ikke blir rart nu i begyndelsen.

Og sommetider var jeg glad og for jeg slap at være alene med Lennart endda jeg holder av ham og han av mig det vet jeg, han gjør, og spør jeg om det, saa sier han, det vet du vel og ler saa rart og bittert.

Det skal formodentlig træning til at more sig ogHan prøvet at le. «Ja det er sikkertHelge kunde høre paa hendes stemme, at hun smilte. «Jeg var femogtyve aar jeg, før jeg begyndte at træne. Og gud skal vite, det gik ikke rart for mig i førstningen heller.» «De? Jeg trodde, dere kunstnere altid . Forresten trodde jeg ikke, De var femogtyve aar paa længe heller

Vort ansigt, naar det sover, naar det lukker øinene det kan vi aldrig faa se. Er ikke det rart da? Det var min fødselsdag. Idag er det Deres. De blir otteogtyve. Er De glad for det? De som synes, hvert aar, man har levet igjennem, er værdifuldt.» «Jeg sa ikke det.

Det var saa rart at sitte sammen med ham igjen og snakke om mennesker og ting, som hun var kommet saa langt bort fra. Det var som det skulde været i et land langt borte paa den anden side av alle verdenshave, at hun hadde kjendt ham og Cesca levet med dem og arbeidet med dem og været glad sammen med dem. Det aapne, solbrændte ansigtet hans og den skjæve næsen.

Ja jeg fik øie paa Cesca og, saa det var jo ikke no rart, jeg blev litt forvirret en stund . Men først var det Dem jeg saa Og nu er vi to kommet til at sitte her » Hendes ene haand laa paa bakken like ved ham hun sat og lænet sig mot den. Han strøk pludselig over den. Om litt flyttet hun haanden. «De blev ikke sint, gjorde De vel?

Jaså, hun stod der bare, stod der sådan Aften efter Aften, bare af at Indfald. Det var lidt rart; jeg tænkte over det og kom mer og mer i Vildrede med Damen. beslutted jeg mig til at være dristig.

Men det gjorde jeg aldeles ikke » «Det hadde nu vel ogsaa været svært meget ædelhetsa Jenny og smilte. «Jeg vet ikke. Saan skulde man vel føle, hvis man virkelig elsket. Ikkesandt? Men vet De, hvad jeg synes er rart? At mødre altid er saa litet venlig stemt mot sine sønners kjærester? For det er de altid.» «En mor synes vel, ingen kvinde er god nok til gutten hendes

Vi er ikke akkurat de samme heller. Vor kjærlighet vi kan holde like meget av hinanden men ikke akkurat paa samme maatenJenny trak skulderen op som hun frøs litt: «Det der vilde aldrig en kvinde si, Helge» og hun prøvet le. «Synes du, det er saa rart, jeg sier det. Jeg kan ikke la være at tænke paa det. For jeg synes, disse maaneder har forandret mig saa meget.