United States or Jordan ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og saa mens vi gik utover her mens vi sat derborte paa trattoriet jeg forstod det hele . Hvor grænsesløst kjær og dyrebar du er for mig. Nu synes jeg jo, det har været saan bestandig, forstaar du. Alt, jeg husker om dig, hører med i det at jeg holder av dig. Nu skjønner jeg, hvorfor jeg har været saa nedtrykt, siden du kom hit.

Og Helge Gram stod paa samme plet som kvelden før og saa igjen utover byen, som laa der med bakkedragene bakom, graalys og forvitret, under en himmel, saa lys og klar som over høifjeld. Han drak ind den isnende rene og kolde luft. «Ingen steder i verdensa Jenny Winge, «er morgenen som her i Rom.

De hadde indbudt Ahlin, Heggen, Gram og frøken Palm, den danske sykepleierske. Par om par gik de fra sporvognsstoppestedet utover den hvite landevei i solskinnet. Der var vaar i luften den brunbleke kampanje hadde faat et graagrønt skjær, og tusenfryden, som hadde staat og blomstret saa smaat hele vinteren, begyndte at bre sig utover i sølvskinnende flekker.

Han gik tæt ind under det ene springvand og saa paa den tykke, hvite straale, som dreves opover som i hidsig trods og brøt sammen høit oppe, mørk mot luftens klarhet, sank tilbake i mørket, hvor vandet lyste hvitt igjen stirret, til et litet vindstøt tok i springvandssøilen og bøiet den utover mot ham.

Og hun byttet frisertrøien med sin lange kimono. «Saa. Værsgod, sæt Dem ut paa balkonen da, saa skal jeg lave te til DemHun flyttet ut en taburet og satte frem brød og ost. Gram saa paa hendes bare, hvite armer og kimonoens lange ærmer, der flagret om hende. Dragten var mørkeblaa med gule og violette iris utover. «Hvor nydelig den kjolen er den ser ut som en egte geishadragt!» «Ja den er egte.

Ja hun tok ærlig og redelig sin del av slitet og savnet og fattigdommen hadde gjerne sultet for mig og barna. Men med det jeg følte for hende, var det næsten værre at maatte indrømme, at hun slet og led og ofret for mig . Jeg maatte jo ofre alt, jeg var glad i tomme for tomme tvang hun mig til at opgi alt jeg hadde utover hende. Min far og hun var dødsfiender fra første stund.

Helge hvisket utover sine drømmes by, hvis gater hans fot aldrig hadde traadt hvis huser ikke gjemte en kjendt sjæl: «Roma Roma evige Roma». Og han blev sky indfor sit eget ensomme jeg, og ræd, fordi han var hjertegrepet endda han visste, her var ingen som kunde belure ham. Og han snudde og skyndte sig ned mot den spanske trappe.

Men jeg beregnet, hendes større lidenskap skulde gi mig, som paa enkelte punker var forholdsvis kold, et overtak . Og jeg saa, at utover sin store evne til at elske, eiet hun intet stort. Hun var forfængelig og udannet og misundelig og raa. Intet sjælelig fællesskap hadde vi men jeg savnet det ikke. Jeg vilde jo bare eie hendes deilige legeme og nyte hendes fortærende lidenskap »

Og saa var de utaalmodige dusker av lysegrønne skud paa hyldebuskene langs gjærderne blit større. Der var lerker, som hang og dirret høit oppe i den blaahvite himmel. Og varmen sløret alt der laa dis over byen derinde og over de stygge, rødgule husblokker, som den hadde drysset utover sletten.

Ved ti-tiden paa formiddag var der sort utover bakken ved Glenfield kirke av hester, slæder og folk. En teologisk student fra presteskolen skulde præke i Glenfield kirke den dag. Han var sidste aars teolog og var en god ven av Martin Warnes fra skolen.