United States or Malta ? Vote for the TOP Country of the Week !


Han kunde meget mindre end jeg da saan teknisk. Han er bare et aar ældre end mig og. Men det han hadde lært, det kunde han bruke. Ja saa malte jeg to sommernatsbilleder. Dette underlige clairobscur alle farverne ligger saa dypt, men de er saa lysende sterke. Naturligvis, de var ikke gode.

Det var bare ham, som visste, hvor hun hadde været blond og skjær saa higende sterk og rank og saa skrøpelig og skjør allikevel med den ømtaalige ære, hvor en plet aldrig kunde tvættes av, fordi den aat merker saa dypt ind. Og nu var hun død. Og han hadde været alene med sin kjærlighet i mange dage og nætter. Og han skulde være alene med den i alle sit livs dage og nætter.

Viser det sig umulig, saa kan man jo endnu . Jeg vet jo ikke, om du og Helge hvor dypt det har gaatJenny lo litt haanlig: «Aa jeg forstaar, hvad du mener. For mig er det like bindende, at jeg har villet tilhøre Helge har lovt det og ikke kan staa ved mit ord. Like ydmygende kanske mere, end om jeg hadde været hans

Om en stund sa han møisommelig: «Jeg sa, det var bedst, naar to mennesker ikke passet sammen, at de opdaget det inden forholdet hadde grebet saa dypt ind i deres liv, at begge og hun især aldrig kunde utslette sporene. Om saa er, maa man jo hellere forsøke om man ikke kan med litt resignation og megen god vilje fra begge parter kan bringe harmoni tilveie.

Ja, det er,“ svarte Longley og hadde vanskelig for at beherske sin iver. „Det er ikke mer end ti fot dypt her. Og se!“ han svinget lygten om der nede. „Der ser du væggene. Det er et litet firkantet rum.“ „Og der ligger noget dernede!“ ropte Tony. „Kan dere ikke se, noget firkantet, flatt!“ „Ved Jupiter! Jeg ser det jeg ogsaa, like under os!“ ropte Dale.

Hun graat ikke de første dage efter men hun gik omkring det døde barn og ynket sig dypt nede i strupen. Og hun tok det op og kjælte: «Lillegut mors lille lille deilige gut du faar ikke lov, hører du lillegut kan ikke faa lov til at være død, kan du vel skjønne » Gutten hadde været liten og skrøpelig, da han kom til verden.

SIGURD. Kast den havets bund, dypt at den aldrig findes; thi den kan blive mange mænds bane! DAGNY. Ringen! Den kveld, da kvinderanet gik for sig hos din fader, du mindes vel DAGNY. Om jeg mindes! SIGURD. Det er om det jeg vil tale. Hvad er det; sig frem! SIGURD. Du ved der havde været gilde; tidligt gik du til sovestuen; men Hjørdis blev siddende ved drikkebordet mellem mændene.

Kjolen var lysende løvgrøn skjørtet gik saa høit op, at den fyldige barm hævet sig som av et blomsterbæger. Og fløilslivet fik skinnende gylden glans i folderne; det var dypt utskaaret om den runde, blekbrune hals. Hun var meget mørk; under plyschhattens brune klokke faldt smaa kulsorte slangekrøller ned om de skjære, ferskenrødmende kinder.

Men der hadde været noget i alt det, som hadde gjort ham godt. Det, at ingen visste hans sorg. Det at den store forklaring, som han visste var den sande den gjemte han hos sig selv. Det hadde sænket hans sorg saa uendelig dypt ned i ham selv. Nu kom han aldrig til at si den til noget menneske. Den var hans egen alene. Og den vilde være den inderste kjerne i hans sjæl i al tid.

Endda sørget hun dypt og vemodig over gutten og drømte om den rike fremtid, han var blit revet bort fra. Hans mor var den eneste, som ikke visste, han hadde skutt sig, fordi han ikke vilde bli hjernebløt. Og ikke stod morskjærligheten iveien for anden lykke heller.